Forebyggende tiltak

• Vi anbefaler at Intralipid er tilgjengelig der større mengde lokalanestetika settes.
• Vi anbefaler at pasienten har perifert venekateter (PVK) før det gis større mengder lokalanestesika som ved blokader eller på epidural.
• Vi anbefaler at det aspireres på epiduralkateter og blokadekateter/nål før bolusdose settes.

Behandlende tiltak

• Vi anbefaler at injeksjon med lokalanestetikum stoppes umiddelbart ved symptomer på LAST
• Vi anbefaler iv lipidinfusjon (Intralipid 20 % bolus 1,5 ml/kg etterfulgt av 0,25 ml/kg/min).1
• Vi foreslår å tidlig kontakte sykehus med ECMO-beredskap, da det kan være aktuelt med ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte (ECMO-behandling) ved langvarig AHLR.

• Systemisk reaksjon på lokalanestetiske midler.
• Kan oppstå hvis medikament aksidentelt settes intravenøst, stor total mengde lokalanestetika per kg kroppsvekt eller rask absorpsjon av lokalanestetika.
• Gravide har økt risiko for LAST grunnet økt sensitivitet.2

CNS-symptomene opptrer oftest før kardiovaskulære symptomer

• Svake: Svimmelhet, metallsmak i munn, nummenhet i lepper eller tunge, øresus, vanskelig å fokusere blikket.
• Moderate: Desorientering, uklar tale, hørselsforstyrrelser, skjelvinger, bevissthetssvekkelse.
• Alvorlige: Koma, kramper, respirasjonsstans. 

Kardiovaskulære (alvorlig intoksikasjon)

• Hypotensjon
• Arytmier
• Hjertestans 

Type lokalanestetika benyttet

• Ulike typer lokalanestetika har ulike maksdoser for bolus gitt basert på deres farmakodynamikk og reseptorselektivitet:3

Pasientfaktorer

• Alder (veldig ung eller veldig gammel).
• Graviditet (redusert plasmakonsentrasjon av α1-acid glycoprotein og økt cardiac output som øker opptak av LA som igjen gir raskere toppkonsentrasjon i plasma) Forebyggende tiltak.
• Nyre-, hjerte- og leversvikt (redusert metabolisme og eliminering).

Injeksjonssted

• Ulike vev har ulik vevsperfusjon, som igjen gir mer eller mindre absorbsjon og raskere opptak. Intercostal blokade > Paravertebral/epidural blokade > Fascie blokader > Overekstremitetsblokader > Underekstremitetsblokader.4

Forhåndsregler

Anleggelse av PVK før injeksjon av lokalanestetika, standard monitorering, aspirer før injeksjon og overskrid ikke anbefalte maksdoser per kg kroppsvekt (idealvekt).5

• Injeksjon av lokalanestetikum stoppes umiddelbart.
• Tilkall hjelp.
• Luftveiskontroll: Ventiler med 100 % oksygen.
  Unngå hypoksi og hyperkapni, da acidose forverrer LAST.
• Krampebehandling: Benzodiazepiner eller propofol.
• Forebygge/Behandling av arrytmier.

• Intralipid® 20 % behandling startes raskt på mistanke om LAST.

• • Bolus 1,5 ml/kg (idealvekt) intravenøst over 1 minutt.
  • Kontinuerlig infusjon 0,25 ml/kg/min.
  • Gjenta bolus 1–2 ganger dersom vedvarende kardiovaskulær kollaps.
  • Doble infusjonstakten til 0,5 ml/kg/min dersom vedvarende hypotensjon.
  • Fortsett infusjon i minimum 10 min etter stabilisert sirkulasjon.
  • Maksimal dosering er 12 ml/kg lipidemulsjon per behandlingsforløp.

• Annen behandling: Atropin 10 µg/kg, Efedrin 5–20 mg iv, Noradrenalin inf.

• Hvis hjertestans oppstår – start AHLR.
• Adrenalin anbefales i redusert dose 10–100 µ.6
• Vasopressin er ikke anbefalt.
• Unngå kalsiumkanalblokkere og betablokkere.
• Vurder bruk av mekamisk kompresjon, LUCAS.
• Langvarig HLR/AHLR kan være nødvendig og prognosen kan være god.
• Kontakt sykehus med EMCO-beredskap tidlig for planlegging av evt overflytting.

For oppdatert kunnskap om LAST, se Gitman et al.7