SR
Bakgrunn
B-SR gir et uttrykk for hvor fort erytrocyttene sedimenterer i en vertikal blodsøyle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger vesentlig av grad av «pengerulldannelse", som øker med økt konsentrasjon av først og fremst fibrinogen, men også med økte immunglobuliner (f.eks. monoklonal komponent). Erytrocytt-agglutininer (f.eks. kuldeagglutininer) vil også kunne gi økt SR. Fibrinogen er et "akutt fase-protein", dvs. konsentrasjonen øker ved akutt fase/aktiv prosess og dette gir økt SR. Fibrinogenøkningen skjer relativt langsomt etter et stimulus (infeksjon, skade etc.) som gir akutt fase/aktiv prosess og SR er derfor en langsom parameter i forhold til f. eks. CRP.
Andre forhold påvirker også SR. Eksempelvis gir anemi økt SR, mens polycytemi gir lav SR.
Alternative analysenavn
Sedimentasjonsreaksjon, senkningsreaksjon, ESR.
Indikasjoner
Indikasjon
- Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgi revmatika.
- Kontroll av arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica og reumatoid artritt (se Litteratur: Haga et al.) [2].
- Kontroll av Hodgkins sykdom.
- B-SR er ikke egnet som screening for sykdom (mange falske negative).
- Som screening- og kontrollparameter ved akutte inflammatoriske tilstander anbefales analysen S-CRP.
- Mistanke om makroglobulinemi og myelomatose.
- Analysen S-CRP kan ikke erstatte B-SR da hyperimmunglobulinemi ikke kan påvises ved CRP-målinger.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Holdbarhet
- Rørene må settes i avleser helst innen 2 h.
- Tilsendte SR: Tilsendte SR utføres ikke. SR som kommer tilsendt i posten besvares med IKKE UTFØRT + svarkommentar: Tilsendte SR blir ikke utført.
Veiledende referanseområder
| Aldersgruppe | mm/time |
| Kvinner 18-49 år: | < 20 |
| Kvinner ≥ 50 år: | < 30 |
| Menn 18-49 år: | < 15 |
| Menn ≥ 50 år: | < 20 |
Kommentarer
Referansegrensene er metodeavhengige. Konferer utførende laboratorium. SR stiger ved blant annet økende alder, adipositas og graviditet. Det oppgitte referanseintervallet er basert på en populasjon mellom 20 og 70 år (4). For friske gravide er det beskrevet referanseintervall 18-48 mm for første halvdel av graviditeten og 30-70 mm for andre halvdel av graviditeten (2).
Analytisk og biologisk variasjon
Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell
Tolkning
SR er en uspesifikk markør som øker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi økt SR, men sjelden særlig høye verdier (<30 mm/time). SR anses likevel fortsatt å ha en viss verdi i forhold til visse tilstander, f. eks. arteritis temporalis/polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige/kroniske infeksjoner. Svært høye verdier (>70-100 mm/time) kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander, men selv ved SR >100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon (3).
Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således kan samtidig målt høy verdi for s-CRP og lav verdi for b-SR indikere at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Også forbruk av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk bruk av steroider senker SR.
Feilkilder: Falskt for høye verdier kan forekomme når senkningsrøret står skjevt eller er satt opp i rom med høy temperatur. For lite blod i forhold til citratmengden, koagulasjon i prøven eller lav romtemperatur vil gi falskt lav b-SR. Hyperlipidemi og dextraninfusjon kan øke b-SR, det samme skjer ved tilstedeværelse av erytrocyttagglutininer, for eksempel kuldeagglutininer.
Tilleggsinformasjon
Analysemetode
Greiner Sed Rate Screener (automatisert B-SR avleser)/SRS 100/II og SRS 20/II.
Analysen utføres ved
Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden.
Forventet svartid
Rutineprøver: neste virkedag.
Utføres
Daglig.
undefined
- Nilsson-Ehle P, red. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. Lund: Studentlitteratur, 2003.
- van den Broe, N. R. and E. A. Letsky (2001). "Pregnancy and the erythrocyte sedimentation rate." BJOG 108(11): 1164-1167.
Fincher, R. M. and M. I. Page (1986). "Clinical significance of extreme elevation of the erythrocyte sedimentation rate." Arch Intern Med 146(8): 1581-1583.
Böttiger LE, Svedberg CA. Normal erythrocyte sedimentation rate and age. Br Med J. 1967;2(5544):85-7.
- Lang T, Croal B. National minimum retesting intervals in pathology. London: The Royal College of Pathologists; Association for Clinical Biochemistry and Laboratory Medicine; 2021.
- Cho HJ, Talledo J, Alaiev D, Israilov S, Chandra K, Tsega S, et al. Choosing Wisely and reducing the simultaneous ordering of erythrocyte sedimentation rate and C-reactive protein testing in a large safety net system. Am J Clin Pathol. 2023;160(6):585-92.
- Choosing wisely C. Choosing wisely, Canada.
Riktig bruk av analysen
Analytt | Veiledende retestingsintervall * | Spesielle kliniske problemstillinger | For lab** |
SR (5) | -Arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica: 3 mnd (oftere initialt) -Rheumatoid artritt: 1 mnd (inntil sykdomskontroll) |
| 7 dager |
*Retestingsintervallet indikerer den korteste tiden som bør gå dersom man har behov for å gjenta en analyse og vil være avhengig av problemstilling. Anbefalingene er kun veiledende og skal ikke erstatte godt klinisk skjønn. **Forslag til tidsintervall for varsler og sperrer i rekvireringssystemer i sykehus. Lokale forhold bør hensyntas.
En oversikt over analyser med veiledende minste retestingsintervall finner du her.
Er overforbruk eller overbehandling et problem?
Choosing wisely-initiativet har satt fokus på helsetjenester med lite nytteverdi. Et kvalitetsprosjekt reduserte samrekvirering av SR og CRP med 33% (6). Choosing Wisely Canada har laget en anbefaling om bruk av SR (7).
Referanser
- Nilsson-Ehle P, red. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. Lund: Studentlitteratur, 2003.
- van den Broe, N. R. and E. A. Letsky (2001). "Pregnancy and the erythrocyte sedimentation rate." BJOG 108(11): 1164-1167.
Fincher, R. M. and M. I. Page (1986). "Clinical significance of extreme elevation of the erythrocyte sedimentation rate." Arch Intern Med 146(8): 1581-1583.
Böttiger LE, Svedberg CA. Normal erythrocyte sedimentation rate and age. Br Med J. 1967;2(5544):85-7.
- Lang T, Croal B. National minimum retesting intervals in pathology. London: The Royal College of Pathologists; Association for Clinical Biochemistry and Laboratory Medicine; 2021.
- Cho HJ, Talledo J, Alaiev D, Israilov S, Chandra K, Tsega S, et al. Choosing Wisely and reducing the simultaneous ordering of erythrocyte sedimentation rate and C-reactive protein testing in a large safety net system. Am J Clin Pathol. 2023;160(6):585-92.
- Choosing wisely C. Choosing wisely, Canada.
Riktig bruk av analysen
Analytt | Veiledende retestingsintervall * | Spesielle kliniske problemstillinger | For lab** |
SR (5) | -Arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica: 3 mnd (oftere initialt) -Rheumatoid artritt: 1 mnd (inntil sykdomskontroll) |
| 7 dager |
*Retestingsintervallet indikerer den korteste tiden som bør gå dersom man har behov for å gjenta en analyse og vil være avhengig av problemstilling. Anbefalingene er kun veiledende og skal ikke erstatte godt klinisk skjønn. **Forslag til tidsintervall for varsler og sperrer i rekvireringssystemer i sykehus. Lokale forhold bør hensyntas.
En oversikt over analyser med veiledende minste retestingsintervall finner du her.
Er overforbruk eller overbehandling et problem?
Choosing wisely-initiativet har satt fokus på helsetjenester med lite nytteverdi. Et kvalitetsprosjekt reduserte samrekvirering av SR og CRP med 33% (6). Choosing Wisely Canada har laget en anbefaling om bruk av SR (7).
