Uro, aggresjon og utagering

Sist oppdatert: 14.11.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfatter: Ingvild Strand Hovland
Foreslå endringer/gi kommentarer

Brøset Violence Checklist (BVC) 

Bruk Brøset Violence Cheklist (BVC) som er en prediksjonsskår for vold og trusler. 

 

BVC består av seks variabler, hver av de seks variablene skårer du "0" eller "1":

 

  1. Forvirring: Opptrer åpenbart forvirret og desorientert. Kan være ute av stand til å gjøre rede for tid, sted og person
  2. Irritasjon: Pasienten blir lett sint og irritabel. Tåler dårlig andres tilstedeværelse
  3. Støyende atferd: Atferden er overdrevent støyende – for eksempel slamrer med dører, roper i stedet for å snakke osv.
  4. Verbale trusler: Et verbalt uttrykk som er mer enn bare å heve røsten og har til hensikt å ydmyke eller skremme en annen person
  5. Fysiske trusler: Viser med tydelig kroppsspråk at hensikten er å true en annen person, for eksempel en aggressiv kroppsholdning, tar i klærne til en annen person, løfter og hytter med knytte neve, simulerer skalling retning en annen osv.
  6. Slag, spark el.l. mot gjenstander: Et direkte angrep på ting eller gjenstander og ikke en person - for eksempel å kaste gjenstander, slå på eller knuse et vindu, sparker/slår/skaller en gjenstand eller slår i stykker møbler

 

SUM 1–2 = Moderat risiko for vold. Preventive forholdsregler bør tas.

SUM ≥ 3 = Høy risiko for vold. Preventive forholdsregler skal tas, og planer for hvordan møte et eventuelt angrep legges.


Sikkerhet 

  • Repeter varslingsrutiner og alarmbruk
  • Vær to i situasjonen
  • Vurder å fjerne unødvendig utstyr i rommet. Fjern også unødvendig utstyr som du har på deg
  • Hold tilstrekkelig (to meter) avstand
  • Sørg for fluktmulighet for begge parter

Kommunikasjon 

  • En leder av samtalen
  • Opptre rolig, vennlig og bestemt. Kroppsspråket må samsvare
  • Bruk enkelt språk
  • Sjekk at du forstår den andre rett, og at den andre forstår deg
  • Anerkjenn pasientens behov og ev. uenighet

Ved stor fare for utagering eller utagering 

  • Fysisk overmakt må sikres med vekter og/eller politi.
    • Vekterne opererer under Lov om vaktvirksomhet. De kan ut i fra egen vurdering bruke fysisk makt i henhold til nødverge/nødrettsbestemmelsene i Straffeloven. Dersom du som lege vurderer at en pasient utgjør en fare for seg selv eller andre, kan du be om bistand fra vekter til fysisk inngripen, da opererer vekterne under Helsepersonelloven, §5 Bruk av medhjelper.
  • Ved fysisk inngripen vær oppmerksom på faren for "restraint position asphyxia" i mageleie. Sikre frie luftveier.
  • Sympatikusaktivering og fysisk utagering gir økt oksygenbehov. Hvis tilstanden er utløst av sentralstimulerende substanser, vil det i tillegg foreligge varierende grad av vasokonstriksjon – noe som kan gi iskemiske komplikasjoner i form av hjerteinfarkt (type II) og arytmi (VF).
  • Fysisk inngripen skal journalføres og grunngis i lov. Se eget avsnitt om Bruk av tvang - lovverk for hvilke lovhjemler som skal brukes ved fysisk inngripen.

Medikasjon i akuttfasen 

Mild til moderat uro

Peroral medikasjon: 

  • oksazepam (Sobril) 10 mg
  • diazepam (Vival) 5 mg

 

Moderat til alvorlig uro, aggresjon og utagering

Intravenøst:

  • begynn med diazepam 10 mg, eventuelt midazolam 2,5-5 mg. 
  • legg eventuelt til haloperidol 2,5-5 mg

 

Intramuskulært:

  • diazepam 10 mg eller midazolam 2,5-5 mg
  • olanzapin 10 mg 

 

Har ikke 20-30 mg diazepam eller tilsvarende effekt initialt, tilkall anestesi og vurder overgang til narkosemidler. Ved behov for umiddelbar kontroll kan ketamin 4-6 mg/kg i.m. (maksdose 400 mg) brukes. I svært alvorlige tilfeller, især hvis rusutløst, bør pasienten sederes og respiratorbehandles.

Kort om antipsykotika som brukes mot uro i akuttmedisinsk setting 

  • Olanzapin (Zyprexa): Sederende, men effektivt antipsykotikum. Uheldig metabolsk profil dersom brukt over tid, lite ekstrapyramidale symptomer (EPS). Anbefalt startdose 5-10 mg, maks 20 mg/døgn, men kan økes ytterligere under overvåkning. Olanzapin kan gis intramuskulært for korttidsbruk og finnes også som smeltetablett.
  • Haloperidol (Haldol): Brukes lite som antipsykotika, mer i somatiske avdelinger hvor den sederende effekten er ønsket. Obs: risiko for EPS. Dosering: 5-10 mg hver 1-2 time, vanligvis ikke over 30-50 mg, reduseres snarest ved roligere pasient til <16 mg/døgn. Haloperidol er registrert for intravenøs injeksjon.
  • Levomepromazin (Nozinan): Svært sederende og med fare for antikolinerge og ekstrapyramidable bivirkninger. Brukes unntaksvis i intensivsettinger når narkosemidler, benzodiazepiner og deksmedetomidin fases ut og det fortsatt er behov for sedasjon.