Jern

Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd. Utførelse av jernbelastningstest, (se pasientinformasjon, jernbelastning). Kontroll av behandling med jernkelator (desferrioxamin o.l.). Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter. Ferritin er et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd.

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS)) 

Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet. 

Heparinplasma (Heparin-rør med gel) eller serum (Serum-rør med gel) , minimum 0,5 ml. 

Pasientforberedelse

Prøven tas fastende. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3-4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven tas tidligst 7-10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

Ved jernbelastning, se Pasientinformasjon, jernbelastning

Unngå langvarig stase.

Se eventuelt generell informasjon om  Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør

Holdbarhet

7 dager ved 20-25°C, 3 uker ved 2-8°C, og år ved -20°C.

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål, Aker og Rikshospitalet.

Utføres daglig hele døgnet.

Fe³⁺ frigjøres fra transferrin ved surgjøring og det reduseres til Fe²⁺. Det frigjorte jernet reagerer og danner et fargekompleks med FerroZine. Komplekset avleses fotometrisk.

NPU02508

Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin-jern komplekset bindes til transferrinreseptorer på cellemembranen. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytochromer og proteiner. Det meste av plasmajernet leveres til erytropoietisk marg som trenger 25-30 mg jern pr døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erythrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen.

S-jern viser en betydelig døgnvariasjon med generelt sett det høyeste nivå på formiddagen. Det er imidlertid store indviduelle forskjeller i døgnrytmen av s-jern, både når det gjelder kvantitative svingninger og tidspunkt for høyeste og laveste konsentrasjon. Ved jernmangel og jernoverskudd forårsaket av hemokromatose avtar døgnvariasjonen av s-jern, og den blir mindre jo mer alvorlig tilstanden er. Bestemmelse av s-jern har kun klinisk betydning sammen med s-jernbindingskapasitet (TIBC) slik at man kan beregne transferrinmetning.

Lave verdier med transferrinmetning < 16% sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

Høye verdier med transferrinmetning > 40-45% kan sees ved hereditær hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling, og ved blodtransfusjon. Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), intoksikasjon pga. overdose jerntabletter, og ved akutte leukemier.

Se Måleusikkerhet

Måleusikkerhet