CK

Kreatinkinase

Utredning av og monitorering av muskelsykdommer og -skader. Vurdering av behandlingsindikasjon ved rhabdomyolyse. Ved mistanke om akutt myokardskade må undersøkelsen erstattes av troponin T eller I, eventuelt med tillegg av CK-MB.

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Bestilling av analyser og rekvisisjoner (Medisinsk biokjemi) (Laboratorietjenester (OUS)) 

Ta kontakt med laboratoriet ved behov for å etterrekvirere analyser på allerede innsendt prøvemateriale. Etterrekvirering er avhengig av analysens holdbarhet og oppbevaringstid på laboratoriet. 

Heparinplasma (Heparin-rør med gel) eller serum (Serum-rør med gel) . 

Pasientforberedelse

Om mulig må intramuskulære injeksjoner med irriterende stoffer, sterk fysisk aktivitet og fysioterapi unngås de siste 3 døgn før prøvetakingen.

Prøvetaking

Bruk minimal stase, unngå bruk av muskelpumpen og unngå hemolyse.

Se eventuelt generell informasjon om  Blodprøvetaking og Oversikt over prøvevolum i standard prøvetakingsrør

Prøverør skal sentrifugeres innen 2 timer, alternativt leveres snarest til laboratorium

Holdbarhet

2 døgn i romtemperatur, 7 døgn i kjøleskap.

For OUS-interne rekvirenter: se Levering av prøver – Medisinsk biokjemi OUS

For eksterne rekvirenter, se Prøveforsendelse

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.

Kan rekvireres som ø-hjelp.

Enzymatisk fotometrisk metode, Roche Diagnostics.

NPU19656

Enzymet kreatinkinase katalyserer reaksjonen: kreatinfosfat + ADP ↔ kreatin + ATP. Kreatinfosfat er den viktigste energireserven i skjelettmuskulatur. I større mengder finnes kreatinkinase i skjelettmuskulatur, myokard og hjerne. Kreatinkinase i cytoplasma består av to polypeptidkjeder, som kan være av to typer: B og M. Slik får vi tre isoenzymer: BB (CK-1), MB (CK-2) og MM (CK-3). Et enzym, CK-Mt, er lokalisert til mitokondrier og kan sjelden påvises i serum. Isoenzymene er ulikt fordelt i ulike vev: Skjelettmuskulatur har som regel lite MB (<2%), resten er MM. Noen unntak finnes, for eksempel har diafragma inntil 10% MB. Myokard har opptil 30% MB (økende med alder og hjertesykdom), resten er MM. I hjernen og i glatt muskulatur dominerer BB helt. I plasma utgjør CK-MM normalt >99% av CK.

Kun høye verdier har klinisk betydning:

Verdier opp til 100 ganger øvre referansegrense kan sees i tidlige stadier av Duchennes muskeldystrofi, ved utbredt muskelskade, for eksempel ved rhabdomyolyse og ved Reyes syndrom.

Moderat forhøyet verdi, 4-8 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved Duchennes muskeldystrofi i sene stadier, ved aktive myositter og muskelnekroser av mer begrenset omfang, etter kirurgiske inngrep, uvant og/eller kraftig muskelbruk, intramuskulær injeksjon, operasjon og annen muskelskade de siste 3 døgn før prøvetaking, grand mal-anfall og apopleksi.

Lett forhøyet verdi, 1,5-3 ganger øvre referansegrense, kan sees ved hypotyreose, ved myopatier i inaktivt stadium, ved progredierende spinal muskelatrofi og hos en del bærere av anlegget for Duchennes muskeldystrofi. Typisk er serum/plasma CK normal ved nevrogene muskelsykdommer.

Kommentarer til referanseområdene

Individets normale verdi er korrelert til muskelmassen (1). Muskelarbeid kan medføre betydelig stigning i serum/plasma CK, selv moderat arbeid øker aktiviteten med 50%. Hos gravide stiger CK i løpet av svangerskapet til aktiviteter omkring 20% over utgangsverdi.

Måleusikkerhet

Måleusikkerhet