Toksinproduserende Clostridioides difficile (C. difficile) kan gi kolitt og diaré som typisk oppstår under eller like etter antibiotikabehandling, men kan sees opptil tre måneder etter avsluttet antibiotikakur. Behandling av førstegangsinfeksjon og residiv består av antibiotika rettet mot C. difficile. For behandlingsvalg vektlegges særlig høy risiko for residiv. Ved gjentatte residiv vurderes fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT). For prosedyre FMT, se eget avsnitt. Smitteverntiltak er viktig for å forebygge smittespredning.
C. difficile er en grampositiv anaerob stavbakterie som kan forekomme i tarmen hos friske individer. Bruk av antibiotika forstyrrer den normale bakteriefloraen i tarmen, og kan gi overvekst av toksinproduserende C. difficile. Clostridioides difficilie-infeksjon (CDI) oppstår oftest under pågående antibiotikabehandling, eller i løpet av de første ukene etter seponering av antibiotika, men kan sees opptil tre måneder etter avsluttet antibiotika. CDI kan noen ganger forekomme uten forutgående antibiotikabruk.
Risikofaktorer
NB - Vurdér alltid andre årsaker til diaré/kolitt: IBS, IBD, non-CDI antibiotika-assosiert diaré.
Symptomer og funn
Alvorlig CDI
Det er ingen konsensus for definisjon av alvorlig CDI. Klinisk skjønn må vektlegges, men følgende kan gi indikasjon på alvorlig infeksjon:
Fulminant (alvorlig komplisert) CDI
Sepsis/sjokk, laktat >2,2; ileus, toksisk megakolon, tarmperforasjon eller annet fulminant sykdomsforløp.
Refraktær CDI
Persisterende diaré/kolitt etter 3- 5 dager uten effekt av initial antibiotikabehandling og/eller FMT når annen årsak til diaré er utelukket (IBS, IBD, non-CDI antibiotika-assosiert diaré). Behandling ved refraktær CDI følger samme prinsipper som ved residiv av CDI (se under).
Residiv CDI
Nye symptomer på CDI etter symptomfri periode etter gjennomført C. difficile-behandling, oftest innen 8 uker, men det kan i mange tilfeller være vanskelig å skille refraktær CDI fra CDI residiv.
Generelle tiltak
Anbefalinger vedrørende antibiotika er i all hovedsak i samsvar med Helsedirektoratets (Hdir) Nasjonale antibiotika retningslinjer i sykehus, men er noe mer detaljert enn Hdir anbefalingene. I tillegg er dosen vankomycin ved fulminant CDI høyere i metodebok enn i Hdir-anbefalinger (svak dokumentasjon).
Antibiotikavalg ved mild, moderat og alvorlig ukomplisert CDI
Antibiotikavalg ved fulminant (alvorlig komplisert) CDI
Behandling av refraktær CDI
Det er ulike anbefalinger i internasjonale retningslinjer. Klinisk skjønn med individuell vurdering vektlegges med særlig fokus på høy risiko for residiv og antall residiv.
Alle anbefalinger er i samsvar med Nasjonale retningslinjer Clostridioides difficile infeksjon (Antibiotikabruk i sykehus HDIR)
Sjekk lokale smittvernsrutiner. Isoleringsrutiner/varighet er avhengig av lokale forhold, og kan variere mellom sykehus.
Kontaktsmitte/enerom opprettholdes alltid så lenge pasienten har diaré. Enkelte sykehus og sårbare avdelinger har isoleringsrutiner så lenge pasient er innlagt.
C. difficile er en sporedannende bakterie og håndhygiene må utføres med håndvask. Alkoholbasert desinfeksjon dreper ikke sporer, desinfeksjon utføres med middel som har sporicid effekt.
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom, ved påvist tilfelle (toksin-produserende stamme hvor dette ikke er påvist eller meldt de siste 8 uker). Meldes ikke dersom meldt for samme pasient de siste 8 uker.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon.