LD

Laktatdehydrogenase (LD) finnes i cytoplasma i alle kroppens celler og katalyserer omdannelsen av L-laktat til pyruvat. Reaksjonen er reversibel og ved fysiologisk pH er likevekten sterkt i favør av den omvendte reaksjonen. Enzymkonsentrasjonen er i ulike vev 1500 til 5000 ganger høyere enn i plasma. Dersom erytrocytter eller andre LD-rike vev som hjerte- og skjelettmuskulatur eller lever skades, vil økningen kunne bli svært høy. LD er således en uspesifikk markør for celleskade.

Mistanke om hemolyse/ineffektiv erytropiese (sammen med s-haptoglobin), og for å vurdere grad av hemolyse. LD benyttes som prognostikum og for å følge sykdomsutviklingen ved maligne sykdommer, spesielt innen hematologisk onkologi.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin-plasma)

Prøvetaking

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase og hemolyse

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 3 døgn

Kjøleskap: 3 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

LD

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Kun høye verdier har klinisk betydning.

S-LD er en uspesifikk indikator på celleskade, og høye verdier kan sees ved en rekke tilstander, som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, samt ved flere andre maligne lidelser. LD er derfor lite nyttig rent diagnostisk men benyttes mye som tumormarkør til å følge effekt av behandling. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i 3. trimester av normale svangerskap.

Feilkilder

In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon