TSH

Mistanke om hypo- eller hypertyreose. Kontroll under behandling med tyreoideahormoner eller tyreostatika.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

Heparinplasma. Serum, EDTA-, Li- eller Na-heparinplasma kan benyttes; ev. annet biologisk materiale.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn ved romtemperatur og 14 døgn i kjøleskap.

mIU/L=mIE/L (noen rapporterer med E for enhet i stedet for U for unit)

Kommentarer til referanseområdene
De oppgitte verdiene, er det som brukes i OUS til tross for noe variasjon i målte verdier mellom metodene brukt på de ulike lokalitetene.

Det er metodeavhengige forskjeller i målte verdier, men ofte er disse i en størrelsesorden slik at den biologiske variasjonen er større. Det skal aldri startes behandling på bakgrunn av en enkelt verdi i området omkring øvre referansegrense.

Det er døgnvariasjon med sekresjonstopper stort sett innenfor referanseområdet (men kan også være noe over øvre referansegrense) med høyere verdier om natten og morgenen. Dette har liten betydning for vurderingen av prøvesvar i den kliniske hverdag.

Referanseområdene for barn er basert på litteraturgjennomgang og samarbeid med barneleger. For aldersgruppen under 1 mnd gjelder egne referanseområder. Ved grenseverdier hos barn bør spesialist rådføres.

Graviditet

TSH-konsentrasjonen reduseres ved graviditet. I første trimester er nedre referansegrense ca 0,4 mIU/L lavere og øvre referansegrense ca 0,5 mIU/L lavere enn hos ikke-gravide. Deretter er det en gradvis økning til referanseområdet for ikke-gravide i løpet av andre og tredje trimester.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål, Aker. Hormonlaboratoriet annen metode, se TSH i serum

Rutine, daglig mandag- fredag

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

TSH er et hormon som dannes i hypofyseforlappen og som stimulerer syntese og sekresjon av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) fra glandula thyreoidea. TSH-utskillelsen stimuleres av det tyreotropinfrigjørende hormon (thyrotropin releasing hormone = TRH) fra hypothalamus og hemmes av høy konsentrasjon av T4 og T3 i blodet

Høye verdier
sees ved hypotyreose. En klassisk autoimmun tyreoiditt (Hashimoto) har høy s-TSH, lav s-fritt T4 og positiv anti-TPO i serum. I sykdommens startfase kan diagnostikken være vanskelig, da man over lengre tid kan se vedvarende grenseverdier for s-TSH og s-fritt T4. Slike pasienter må følges nøye med henblikk på endringer av stoffskiftet. Høy TSH-verdi i serum kan også sees hos pasient med TSH-produserende hypofysetumor. Dette er imidlertid en meget sjelden sykdom.

Subklinisk hypotyreose
Med subklinisk eller latent hypotyreose mener vi et forhøyet s-TSH til 3,6-10 mIU/L og normale verdier av s-fritt T4 hos person uten kliniske symptomer. Denne tilstanden finnes hos ca. 5% av kvinner og 3,5% av menn. Mange av disse har forhøyet anti-TPO i serum, som tegn på en autoimmun tyreoiditt. Ved påvist forhøyet s-TSH bør prøven gjentas etter et par uker sammen med s-fritt T4 og anti-TPO. Isolert forhøyet s-TSH sees i startfasen av en kronisk autoimmun tyreoiditt, ved postpartum og subakutt tyreoiditt, jodmangel, litium- eller amiodaron-behandling og etter alvorlig ikke-tyreoidal sykdom. Det er enighet om at ved subklinisk hypotyreose hos gravide eller ved planlagt graviditet bør man gi tyroksinbehandling for å normalisere s-TSH. Ved subklinisk hypotyreose og samtidig positiv anti-TPO i serum er det en øket, men ikke en absolutt indikasjon for tyroksinbehandling. Det er viktig å vurdere TSH-verdi mot de kliniske symptomene.

Mild hypotyreose
Ved s-TSH 3,6-10 mIU/L, normale verdier for s-fritt T4 og s-fritt T3 og hypotyreosesymptomer, ofte uspesifikke, kan det, hvis pasienten ønsker det, være indikasjon for å prøve tyroksinbehandling i 6-12 måneder for å vurdere effekten på symptomer. Behandlingsmål for s-TSH bør være 0,5-1.5 mIU/L. Ved symptombedrende effekt fortsettes behandlingen. Hvis man velger ikke å behandle, bør symptomer på hypotyreose og s-TSH sjekkes hver 6-12 måneder. Alle med gjentatt målt s-TSH >10 mIU/L bør behandles med tyroksin.

For rådgivning om når tyroksin behandling skal startes, vises til retningslinjer for utredning og behandling av hypothyteose.

TSH ved fødsel
Umiddelbart etter fødselen opptrer en kraftig kuldeutløst økning av s-TSH, som i første levedøgn kan stige til verdier over 50 mIU/L. Deretter kommer et raskt fall i s-TSH til under 9 mIU/l 5-7 dager etter fødselen. Alle nyfødte tilbys måling av TSH som ledd i nyfødtscreeningen for å avdekke medfødt hypothyreose.

Lave verdier
sees ved hypertyreose uansett årsak. Pasienter med Graves’ sykdom har lav s-TSH, høy fritt T4 og/eller høy s-fritt T3 og positiv TRAS i serum. Ved toksisk knutestruma og toksisk adenom sees også lav s-TSH, høy fritt T4 og/eller s-fritt T3 men negativ TRAS i serum. Lav s-TSH og normale verdier av s-fritt T4 og s-fritt T3 kan sees i den tidlige fase av en hypertyreose, og slike verdier sees ofte over lengre tid ved toksisk knutestruma og toksiske adenomer, men også ved forbigående, lette former for hypertyreose i forbindelse med tyreoiditter. Lav s-TSH og lav s-fritt T4 kan sees ved hypofysær hypotyreose, der hypofysen ikke klarer å produsere nok TSH. Lav s-TSH kan også sees hos pasienter med alvorlig generell sykdom, da gjerne sammen med lav s-fritt T3.

Under substitusjonsbehandling med tyroksin bør s-TSH ligge i nedre del av referanseområdet, dvs. mellom 0,5 og 1,5 mIU/L. Ved suppresjonsbehandling av pasienter som behandles for tyreoideacancer, bør tyroksindosen være så høy at s-TSH er < 0,2-0,5 mIU/L avhengig av sykdomsutbredelse og krav til suppresjonsbehandling. Lavrisikopasienter trenger vanligvis ikke suppresjonsbehandling, men substitusjonsbehandling. Spesialavdeling gir råd om grad av suppresjon av TSH.

Ved tyreostatikabehandling skal ikke s-TSH være forhøyet. Det kan ta flere måneder fra pasienten er blitt eutyreot og til s-TSH ikke lenger er supprimert. Behandlingen styres først og framst etter FT4-verdiene.

Feilkilder
Ulike medikamenter kan enten hemme eller stimulere TSH-sekresjonen. Behandling med glukokortikoider, L-dopa og dopamin kan gi lave s-TSH-verdier, mens litium og dopaminantagonister, for eksempel metoklopramid, kan gi høye verdier. Heterofile antistoffer, for eksempel museantistoffer, i pasientens blod kan gi falskt for høye eller for lave verdier, avhengig av analysemetoden.

Elektrokjemiluminescensimmunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

Metoden benytter 2 monoklonale TSH‐spesifikke museantistoff (/humant) og elektrokjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

Pasienter som får behandling med svært høye doser biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav TSH-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscensimmunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS, benytter en TSH-metode som ikke er følsom for biotin.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 1200 µg/L, som er høyt. Enkeltdose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 300 mg. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

TSH i serum (Hormonlaboratoriet, annen metode)