Kroniske psykoselidelser

• Vi anbefaler at kvinner med kroniske psykoselidelser tilbys prekonsepsjonell veiledning hos behandlende lege (psykiater eller fastlege). (III)
• Vi anbefaler at faste legemidler mot kroniske psykoselidelser ikke seponeres uten at det vurderes nøye. (III)
• Vi anbefaler monitorering av serumkonsentrasjon ved bruk av antipsykotika. (III) Det kliniske symptombildet er styrende.  
• Vi anbefaler at gravide kvinner med kroniske psykoselidelser følges opp i tett samarbeid med psykiater og fastlege (tverrfaglig team). (III) Godt samarbeid kan legge til rette for raskere respons ved endringer i kvinnens mentale tilstand.
• Vi anbefaler individuell barselspleie for kvinner med psykotiske lidelser, med tilrettelegning for søvn og hvile. (IV)
• Vi anbefaler oppmerksomhet på mulig selvmordsrisiko og – i ytterste konsekvens – risiko for barnet. (IV)
• Dersom mors psykiske helse påvirker hennes evne til å ivareta barnets grunnleggende behov, anbefaler vi at barnevernet involveres. (III) Hvis barnet derimot får god omsorg av partner eller annen person, vil dette være mindre relevant.

For generelle anbefalinger om medikamentell behandling, se delkapitlene Medisinering under svangerskap og Medisinering ved amming.

Kroniske psykoselidelser inkluderer schizofreni, schizoaffektiv lidelse og vrangforstillingslidelse. Disse sykdommene er ofte langvarige og alvorlige, men varierer i forløp og intensitet. Fordi psykoselidelser kan ha alvorlige konsekvenser for både mor og barn, er det viktig å identifisere disse pasientene tidlig. Psykoseutvikling i etterkant av fødsel «postpartumpsykose» vurderes oftest som ledd i en bipolar lidelse og er ikke nødvendigvis en kronisk psykoselidelse.

Kroniske psykoselidelser rammer cirka 0,5-1 % av befolkningen. Forekomsten blant gravide er antakelig lavere, da kvinner med disse lidelsene føder noe færre barn enn gjennomsnittet.1 Kvinner med kronisk psykoselidelse har som gruppe ofte mindre støtte, lever sjeldnere i stabile forhold, er mer utsatt for seksuelle overgrep, har mindre kunnskap om seksuell risikoatferd og er derfor mer utsatt for uplanlagte graviditeter.2 Opptil to tredeler av kvinner med schizofreni får tilbakefall i barselperioden hvis antipsykotisk behandling avbrytes.2 Gravide med schizofreni har tre ganger høyere risiko for diabetes, høyt blodtrykk og blodpropp enn andre kvinner, samt økt risiko for placentaløsning, sepsis, keisersnitt og for tidlig fødsel.3 De har også fem ganger høyere risiko for å dø i selvmord eller ulykker det første året etter fødsel sammenlignet med ikke-schizofrene mødre.3

Gravide med kronisk psykoselidelse er en liten, men svært sårbar gruppe. De bør følges opp i tett samarbeid med psykiatrien og ha kontinuerlig oppfølging av faste fagpersoner gjennom svangerskapet.4 Informasjon om kroppslige endringer, fødsel, svangerskapskontroller og planlegging av livet etter fødselen bør formidles. Fødselshjelperne oppfordres til å diskutere forløsningsmetode med kvinnen i god tid før fødselen.