Hematokrit, EVF (Erytrocytt volum fraksjon)

Hematokrit (EVF) er den fraksjon som erytrocyttvolumet utgjør av blodvolumet. I referansemetoden for bestemmelsen av hematokrit (EVF) benyttes en spesiell sentrifugeringsteknikk, men i rutinen kan analysemetoden variere noe mellom ulike instrumenter.

Kontroll av pasienter med polycytemia vera. Vurdering av væskefordeling mellom intra- og ekstravasalt rom.

Prøvemateriale

Bruk de vanlige lave 2-4 ml EDTA-rørene. Viktig at det ikke benyttes EDTA-rør med gel eller høye EDTA-rør.

Prøvetaking

EDTA-blod

Unngå langvarig stase

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøvevolum

Ønsket: tilsendt helt fylt EDTA-rør

Minimumsvolum: 1,0 mL EDTA-blod

Holdbarhet og oppbevaring

Kjøleskap: 36 timer

Oppbevares 2 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

EVF

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Referanseområde i samsvar med NORIP ( Nordic Refererence Interval Project)

Kommentarer til referanseområdene
Gravide har 5-10 % lavere verdier.

Ved kontroll av pasienter med polycytemia vera bør hematokrit ikke overstige 0,45. Hematokrit kan også brukes for å vurdere fordeling mellom intra- og ekstravasalt rom. For øvrig gir hematokrit oftest ingen eller liten informasjon utover det hemoglobin gir. Grovt anslått kan hematokrit (i %) beregnes som 3 × hemoglobin (i g/dL).

Høye verdier

Polycytemi. Ekstracellulær hypovolemi.

Lave verdier

Anemier. Ekstracellulær hypervolemi og andre tilstander som gir økt plasmavolum (f.eks. svangerskap).

Feilkilder

Hvis hematokrit beregnes som erytrocytter × MCV, kan agglutinasjon, for eksempel ved kuldeagglutininer, gi falskt lav verdi fordi erytrocyttantallet blir falskt lavt.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon