Sykdommer i glandula thyreoidea kan gi opphav til dannelse av antistoffer (autoantistoffer) mot ulike antigener i kjertelen. Anti-TPO er antistoff rettet mot enzymet peroksidase i follikelcellene i skjoldbruskkjertelen. Før antigenets natur var kjent ble antistoffet betegnet antistoff mot tyreoideas mikrosomantigen.
Mistanke om autoimmun tyreoiditt eller subklinisk hypotyreose.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Begge kjønn |
kIU/l | Ref. |
Barn og voksne | < 35 | 1 |
Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Analytisk variasjon: |
16 % i lavt måleområde (37 kIU/L) 12 % i høyt måleområde (590 kIU/L) |
2 |
Intraindividuell biologisk variasjon: |
11 % | 3 |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 16-19 % |
Analytisk variasjon er metodeavhengig. Kontakt utførende laboratorium.
Høye verdier forekommer hos de fleste pasienter med autoimmun tyreoideasykdom, spesielt ved Hashimotos tyreoiditt. Testen er også ofte positiv ved Graves sykdom. Selv personer uten kjent sykdom kan ha forhøyet anti-TPO med en forekomst fra 5 til 10 %. Denne andelen øker med alderen og er mest fremtredende hos kvinner. Nyere testmetoder er mer sensitive og spesifikke enn metoder som var i bruk tidligere. Tilstedeværelse av anti-TPO innebærer økt risiko for utvikling av hypotyreose. Antistoffnivået vil vanligvis holde seg høyt i mange år hos pasienter med gjennomgått autoimmun tyreoideasykdom. Det har liten eller ingen hensikt med gjentatte målinger av anti-TPO ved behandlingsoppfølging av tyreoideasykdom.