Homocystein

Utredning og differensialdiagnose ved mistanke om kobalamin- og/eller folatmangel når tradisjonell diagnostikk er usikker. Særlig aktuelt ved P-kobalaminverdier mellom 100 og 250 pmol/L og P-folat under 10 nmol/L. Behandlingskontroll etter kobalamin- og folatsubstitusjon. Utredning av risikopersoner med familiær opphopning av tidlig (før 50-55 år) hjerte- og karsykdom eller med kjent hyperhomocysteinemi i familien. Oppfølging av dialysepasienter og pasienter med nyreinsuffisiens. Generell screening i befolkningen for hyperhomocysteinemi (P-homocystein >15 µmol/L) anbefales ikke foreløpig.

Pasientforberedelse

Pasienten trenger ikke være fastende i forbindelse med diagnostikk av vitaminmangel. For utredning og kontroll av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom bør prøvetakingsprosedyrene være standardiserte, med hensyn til prøvetaking tidpunkt og pasienten være fastende. Dette er nødvendig for å kunne sammenlikne resultater i prøver som er tatt på ulike dager.

Prøvetaking

EDTA-plasma. EDTA-glass settes på is etter prøvetaking og prøven må sentrifugeres og plasma skilles fra blodlegemene innen 30 minutter.

Holdbarhet

Holdbar 4 uker i kjøl og 4 døgn i romtemperatur, (internt holdbarhetsstudie).

0-15 år: 3,0-11,6 umol/L

≥ 16 år: 5,0-15,0 umol/L

Rikshospitalet, Ullevål, Avdeling for medisinsk biokjemi.

Utføres daglig på hverdager.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Homocystein er en endogen aminosyre som dannes i cellene ved omdanning av den essensielle aminosyren metionin. Den intracellulære omsetningen av homocystein avhenger hovedsakelig av tre vitaminer: Folat, vitamin B12 (kobalamin) og vitamin B6. Omkring 50 % av homocystein blir remetylert til metionin i en reaksjon katalysert av metioninsyntase med metylkobalamin som kofaktor og N5-metyltetrahydrofolat som metylgruppedonor.

Ved kobalaminmangel hemmes remetyleringsreaksjonen av homocystein og dermed også omdanningen av N5-metyltetrahydrofolat. Dette påvirker DNA-syntesen og forstyrrer celledelingen, særlig i hematopoetisk vev. Dette fører til hypersegmenterte granulocytter og megaloblastær anemi. Både kobalamin- og folatmangel, kombinert eller hver for seg, fører til opphopning av homocystein intracellulært og økt konsentrasjon av homocystein i plasma. P-homocystein er en følsom indikator for mangel på disse vitaminene og forhøyet p-homocystein kan være første tegn til en mangeltilstand. I tillegg til remetyleringen av homocystein til metionin kan homocystein omformes til cystein i en transsulfureringsreaksjon. Transsulfureringen er en reaksjonskjede som starter med enzymet cystationin-b-syntase, som har vitamin B6 som kofaktor. Defekter i dette enzymet er den vanligste årsak til den medfødte tilstanden homocystinuri, som er autosomal recessiv, og som i sin homozygote form kan gi en svært høy homocysteinkonsentrasjon i blodet (>200 µmol/L) og økt utskillelse av homocystin i urinen. Tilstanden er sjelden og ytrer seg på ulike måter med marfanoid utseende, luksasjon av øyets linse, skjelettanomalier, mental retardasjon og alvorlig hjerte- og karsykdom med høy dødelighet før fylte 30 år.

Homocystein er en reaktiv substans som kan forårsake oksidativ celleskade. Høy p-homocystein kan skade endotel og medvirke til utvikling av arteriosklerotisk karsykdom. Hos barn og unge med homocystinuri er hjerte- og karsykdom i meget ung alder vanlig forekommende, mens tromboembolisk sykdom forekommer i alle aldersgrupper.

I plasma forekommer homocystein i forskjellige former, både fritt og proteinbundet, oksidert og redusert, og i forskjellige disulfidformer. Ved analyse av homocystein bestemmes som regel den totale mengden av homocystein i redusert form ved å frigjøre homocystein fra proteinbinding og å underkaste alle formene et reduksjonssteg.

Graden av hyperhomocysteinemi kan gi en pekepinn om årsaken. Man skiller mellom lett (15-30 µmol/L), intermediær (30-100 µmol/L) og alvorlig (>100 µmol/L) hyperhomocysteinemi.

Høye verdier
Langt de fleste hyperhomocysteinemitilstander skyldes vitamin B12- og folatmangel. Vitamin B6-mangel har som regel liten effekt på fastende p-homocystein, men sterkere innflytelse på økning av p-homocystein etter metioninbelastning. Hyperhomocysteinemi sees også regelmessig ved høy alder, nedsatt nyrefunksjon, hypotyreose, systemisk lupus erythematosus, psoriasis, revmatoid artritt, cancer og akutte leukemiformer. Dessuten kan bruk av visse legemidler som metformin, syresekresjonshemmere, antiepileptika, neomycin, PAS, lystgass, metotreksat og teofyllin være assosiert med forhøyet P-homocystein.

Meget høye verdier
Pasienter med homocystinuri (cystationinbetasyntetase-defekt i homozygot form) kan ha meget høye verdier (>100 µmol/L). Det samme gjelder pasienter med alvorlig vitamin B12 -mangel.

Intermediære verdier

De fleste pasienter med homocysteinverdier mellom 40-100 µmol/L har en medfødt defekt av enzymet 5,10-metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) i homozygot form i kombinasjon med redusert folatstatus. Denne defekten er relativt hyppig forekommende og ca. 10 % av den norske befolkning er homozygot for tilstanden. Vitamin B12- og folatmangel uten MTHFR-defekt forekommer også hyppig. Alvorlig nyreinsuffisiens kan også være en årsak.

Lave verdier
Ved Downs syndrom og hos gravide i siste trimester. Inntak av penicillamin og høye doser av folinsyre kan senke p-homocystein.

Feilkilder
I prøver som står for lenge før plasma skilles fra blodlegemene, vil homocysteinnivået øke på grunn av produksjon av homocystein i blodlegemene med lekkasje til plasma. Denne prosessen hemmes når prøven står kaldt.

Enzymatisk metode, Roche

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK