Mer enn 1 av 5 barn utsettes for mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine.

Noe som innebærer at de én eller flere ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet eller slått dem med flat hånd.

6 % har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, som innebære vold med et høyt skadepotensiale. Det vil si at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter.

Like mange gutter som jenter har blitt utsatt for denne type voldsutøvelse. Innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, dårlig familieøkonomi og rusproblematikk hos foreldrene gir forhøyet risiko for å være utsatt for denne typen vold.

På Ahus er det et sosialpediatrisk team (sos.ped team) som utreder ved mistanke om vold /mishandling og annen omsorgssvikt av barn.

Barnemishandling omfatter

• Omsorgssvikt.
• Fysisk mishandling (vold).
• Seksuelle overgrep.
• Psykiske overgrep (f.eks. vitne til vold i familien).
• Ikke å sørge for nødvendig helsehjelp ved livstruende/alvorlig sykdom/skade.
• Vanskjøtsel som for eksempel uegnet påkledning, uflidd, dårlig tannstatus.

Obs! Barnet kan være pasient eller pårørende.

Plikten for å igangsette tiltak ved mistanke om barnemishandling eller alvorlig omsorgssvikt ligger hos den behandlende/pasientansvarlige lege.

«Alle som yter helsehjelp har plikt til å melde bekymring til barnevernet. Det krever ikke sikre tegn, men kan være hendelser eller utsagn og situasjoner som vekker bekymring enten ved foreldrenes fungering eller hos barnet» Se helsepersonell-loven paragraf 32 og 33. Dette gjelder også i tilfeller hvor barnet legges inn på barnemottak for utredning av sos.ped team.

• Er det uforklarlig lang tidsintervall mellom skadetidspunkt og tidspunkt for å søke legehjelp?
• Er forklaringen på skaden konsistent? Omsorgspersonene er klare i sin angivelse av skademekanismen gjennom hele samtalen/alle samtalene med lege/ sykepleier.
• Er det en uvanlig skade for alder og funksjonsnivå?
• Ved klinisk undersøkelse har barnet skader som ikke kan forklares?
• Er barnets opptreden/psykisk status og interaksjon med omsorgspersonene som forventet?

Tegn på barnemishandling /omsorgssvikt

• Lang tid fra skadetidspunkt til de foresatte kontakter helsevesenet.
• Vag sykehistorie som ikke stemmer med fysiske funn eller endres underveis. Barnet kan ha en annen forklaring.
• Barn med fysisk/psykisk utviklingshemming har høyere risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt.
• Barnet kan ha vært i kontakt med helsevesenet tidligere for andre ”rare” ulykker.

Kliniske tegn på mishandling

Skjelettskader

Visse skader er uvanlige og sterkt assosiert med barnemishandling

• Femurfraktur hos barn under 1 år (som ikke kan gå).
• Alvorlig skader på barn under 2 år.
• Skaftfraktur av humerus.
• Flere brudd av ulik alder.
• Skallefraktur.
• Ribbensbrudd.
• ” Bøttehank” brudd i epifysene (Shaken Baby Syndrome).
• Diafyseskader, spiralbrudd tyder på vridningsskade, tverrbrudd kan være direkte slag perpendikulært mot benet.
• Uvanlig lokalisasjon som skulderblad, ryggvirvel, brystben, bekken.
• Brudd som oppdages tilfeldig.

Blåmerker

• Blåmerker er det vanligste funnet ved barnemishandling og blir ofte underdiagnostisert.
• Barn som ikke kan forflytte seg selv eller er immobile bør ikke ha blåmerker.
• Blåmerker på steder det ikke er naturlig for barn å påføre seg ved skader under vanlig lek. For eksempel øyne, øre, hals, mage, rygg, overarm eller innside lår.
• Blåmerker eller arr som danner et mønster i huden, ev har et høyt antall eller flere av samme størrelse og form.
• Snøremønster på hals, nakke, håndledd eller ankel.
• Petikkier på hals, nakke, munnhule og i øynenes bindehinner etter kvelningsforsøk/strangulering.
• Hudforandringer som danner mønster/symmetri.

Brannskader

• Merker etter gjenstander som sigaretter, bestikk eller strykejern.
• Skåldingsskader som er klart avgrenset til frisk hud.

Bittmerker

• Når det er mer enn 3 cm mellom merkene etter hjørnetennene, er det sannsynlig at det er fra voksne.

Skade øre, nese, hals og øye

• Skader på lepper med hevelse, blødning, rifter og sår
• Neseskader
• Skade på ytre og indre øre.
• Skade i hodebunnen med hevelse, misfarging og subgalealt

Shaken Baby Syndrom

(resultat av at spedbarn ristes)

• Blødninger på netthinnen (øyebunnforandringer)
• Dyp aksionale skade i hjernevevet
• Nakkeslengskade
• Blåmerker rundt thorax (fingermerker etter holding)
• Bøttehanksbrudd i albue/knær

Skade øre, nese, hals og øye

• Skader på lepper med hevelse, blødning, rifter og sår
• Neseskader
• Skade på ytre og indre øre.
• Skade i hodebunnen med hevelse, misfarging og blødning.

Shaken Baby Syndrom

Estimert forekomst i Norge er 5-15 barn hvert år og av disse dør omlag 5.

• Blødninger på netthinnen (øyebunnforandringer).
• Dyp aksonal skade i hjernevevet.
• Nakkeslengskade.
• Blåmerker rundt thorax (fingermerker).
• Bøttehanksbrudd i albue/knær.

• Terskelen er lav for å ta røntgen.
• Røntgen totalskjellett tas i regi av Barnemottak.

Behandling

Barnets skade behandles på ”vanlig” måte, det vil si brudd gipses, kutt sutureres osv. Kle av barnet for å se etter andre skader, blåmerker, brannsår, svimerker etc.

Dokumentasjon

Anamnese tas opp ved å lytte til det som blir forklart og utdype med nøytrale spørsmål. Unngå å gi den som følger barnet innspill til alternative forklaringer på skaden. Dokumenter grundig kliniske funn og de tiltak som igangsettes. Det er viktig at lege på Ortopedisk klinikk i sitt notat beskriver skaden og sin vurdering av hvordan skaden har oppstått. Hvis det er misforhold mellom pasienten/pårørendes forklaring og fysiske funn er det viktig at dette kommer frem. I tillegg er det viktig å dokumentere interaksjonen mellom barn og omsorgspersonene.

Overflytting til barnemottak- sos.ped team

Sos.ped team kontaktes ved pediatriskbakvakt i Barnemottak (IP 62105) hvor problemstillingen legges fram. Det er lav terskel for innleggelse ved mistanke om barnemishandling. Sos.ped team overtar utredningen i forhold til barnemishandling.

Bekymringsmelding til barnevernet

Vi har plikt til å melde bekymring til barnevernet, selv om pasienten legges inn for utredning av sos.ped team. Dette gjøres ved å ringe Barnevernsvakta 64993270.

Informasjon til pasient og pårørende

• Ved mistanke om barnemishandling/omsorgssvikt skal Ortopedisk klinikk ikke informere omsorgspersonene om mistanken. Dette for å unngå at forklaringene på skaden samkjøres/endres før sos.ped teamet eller politiet har fått utredet mistanken.
• Ved mistanke om vanskjøtsel hvor Ortopedisk klinikk sender bekymringsmelding, må omsorgspersonene informeres.