Funksjonsområdene i DIPS

Sist oppdatert: 05.02.2024
Utgiver: Helse Sør-Øst
Versjon: 0.4
Forfattere: Regional Faggruppe KDS og Innleggelse
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Endringer siden forrige versjon 

Funksjonsområdene er felles for somatikk og psykisk helse og rus.

Målgruppe og omfang 

Målgruppen er alle som dokumenterer og leser Behandlingsplan i DIPS.

 

Nedenfor følger en oversikt over funksjonsområdene i Arena Behandlingsplan. I høyre kolonne står stikkord som skal gi en hjelp til å finne ut hvilken informasjon som hører til hvert enkelt funksjonsområde.

Funksjonsområdene (FO) 

1.

Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon
2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving
3. Respirasjon/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus 11. Åndelig/kulturelt/livsstil
4. Ernæring/væske/elektrolyttbalanse 8. Smerte/søvn/hvile/velvære 12. Annet/legedelegerte aktiviteter

 

Under kommer definisjon av funksjonsområdene med stikkord.

1. Kommunikasjon/sanser  

Kommunikativ status. Evne til å gjøre seg forstått og forstå. Evne til å uttrykke sine behov og opplevelser. Evne til oppmerksomhet. Påvirkende faktorer, f.eks. syn- hørsel-, lukt-, smakhallusinasjoner eller annen psykose-påvirkning, rastløshet, innadvendt, affektert, vilje, åpenhet. Nedsatt funksjon f.eks. syn, hørsel, tale som har betydning for kommunikasjonen. Non-verbal kommunikasjon. Miljø som fremmer eller hemmer kommunikasjon. Ikke norsktalende. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. briller, høreapparat, huskelapper, tolk.

2. Kunnskap/utvikling/psykisk 

Kognitive evner og utvikling. Behov for informasjon eller undervisning. Sykdomsinnsikt og sykdomsopplevelse. Oppfatning, innsikt og kunnskap om aktuell psykisk lidelse og sykdom, f.eks. tidlige tegn på forverring. Nærhukommelse, bevissthetsnivå, forvirring og nedsatt evne til oppmerksomhet. Konsentrasjonsevne. Korttidsminne. Vilje og evne til samarbeid og delaktighet. Fysisk og psykisk modenhet. Behov for spesiell oppfølging eller intellektuell stimulans. Emosjonelt. Sinnsstemning, reaksjoner, følelser, opplevelser. Nedstemthet, depressivitet, sorg, apati. Hypomani, mani. Tillit, mistenksomhet, utrygghet. Angst, uro, redsel, panikk. Fobier. Selvdestruktivitet, suicidtanker, -planer, -forsøk. Aggressivitet, truing og vold, farlighet. Impulser. Hvordan pasienten håndterer dette. Motivasjon og utholdenhet. Glede, livslyst. Sykdomsopplevelse. Forventninger og spørsmål. Krav og ønsker fra pasient / pårørende som gjelder pleie og behandling. Orientering om tid, rom, person og situasjon. Virkelighetsbrist. Symptom, måter å håndtere og påvirke sin situasjon. Behov for spesiell støtte eller omsorg. Stress, stresstoleranse, stressmestring. Krisereaksjon.

3. Respirasjon/sirkulasjon 

Luftveis og sirkulasjonsproblem, f.eks. tungpust, hoste (tørr, produktiv), respirasjonslyd, fare for aspirasjon, hyperventilering, frekvens, dybde, nesevingespill, bruk av hjelpemuskler, ekspektorat (mengde, utseende, konsistens). Blødning, ødem, cyanose, kald perifert, etc. blodtrykk/puls (rytme, frekvens, variasjon). Pust- eller sirkulasjonspåvirkning ved angst eller andre psykiske tilstander, abstinens, forgiftning, kramper. Kroppstemperatur, f.eks. feber frysninger, frostanfall, aktiv nedkjøling. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. pusteteknikk, lungefysioterapi, spesielt sengeleie, avslapningsøvelser, legemidler, inhalator, elastiske strømper.

4. Ernæring/væske/elektrolyttbalanse 

Appetitt, tørste, kost, spisevaner, tenner og forhold i munnhulen som påvirker spisingen. Under- eller overvektig og pasientens opplevelse. Kulturelle forhold som har betydning for kosten. Amming, mor/barn. Ernæringsproblemer forårsaket av mat, miljø, sykdom eller behandling. Ernæringsproblemer relatert til psykisk helsesituasjon, f.eks. sulting, overdrevet spising. Psykotisk opplevelse, f.eks. av forgiftning. Påvirket fordøyelse, væske- og elektrolyttbalanse, f.eks. av blodsukkernivå, gastrointestinale problemer. Kvalme, oppkast, dehydrering, overhydrering. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. spesiell diett, sonde, legemidler, tannprotese.

5. Eliminasjon 

Urin, avføring. Frekvens, mengde, utseende, konsistens. Eliminasjonsproblemer relatert til psykisk helsesituasjon, f.eks. tvangshandlinger, nedstemthet, psykotisk opplevelse. Inkontinent blære eller tarm, sengevæting. Forstoppelse, diaré, smertefull avføring. Stomi. Pasientens måte å håndtere dette. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. diett, avføringsmidler, bleie, innlegg, kateter, blærescanning, uridom, faste dotider, dostol.

6. Hud/vev/sår 

Forandringer og problemer med hud, slimhinner, annet vev, f.eks. muskler, hår, negler. Farge, renhet, skader, tørrhet. Hud eller vevsproblemer relatert til legemiddelbehandling. Rødhet. utslett, kløe, håravfall, svette. Arr, stikkmerker. Problem fra øyne, ører, nese, hals, munn. Utseende, funksjon, evt. forandringer Sår. Sårtype, f.eks. operasjonssår, trykksår, leggsår. Selvpåførte skader, f.eks. kuttskader, rispinger, brannsår. Lokalisasjon, lengde, bredde, farge, stadium i tilhelingen. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. legemiddel, utstyr til sengen.

7. Aktivitet/funksjonsstatus 

Funksjonsevne og begrensinger i forhold til skade, f.eks. lammelser, tremor, spastisitet, kramper, leddstivhet, muskelsvakhet, svimmelhet og fare for fall. Evne til å greie seg selv i det daglige liv, ADL-bedømmelse når det gjelder evne til matinntak, forflytning, bevegelighet, toalettbesøk, på- og avkledning, personlig hygiene (vaske seg, dusje/bade). I-ADL-bedømmelse når det gjelder evne til å lage mat, handle, ta seg av husarbeid, medisinadministrering, bevege seg i trapper. Faktorer som påvirker aktivitet, f.eks. fobier, tvangshandlinger, hyperaktivitet, psykotisk opplevelse, fysisk skade, legemiddelbivirkninger. Ressurser, f.eks. evne til å ta initiativ, motivasjon, kreativitet i forhold til aktivitet. Konsekvenser av funksjonshemming for eksempel i forhold til krav i pasientenes omgivelser. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. legemidler, hjelpetiltak, gripeverktøy, skinner. Kondisjon. Inaktivitet. Fysioterapi.

8. Smerte/søvn/hvile/velvære 

Smerte. Akutt eller kronisk smerte eller ubehag. Relatert til fysiske, psykiske, eksistensielle eller sosiale faktorer. Lokalisasjon, karakter, mønster, intensitet. Vurdering etter smerteskala. Pasientens ord og uttrykk for smerte (verbalt/nonverbalt). Adferd knyttet til smerte f.eks. gråt, rastløshet, beskyttende bevegelser. Utløsende eller lindrende faktorer. Hvordan pasienten mestrer smerte eller ubehag. Søvn og hvile. Døgnrytme og søvnmønster. Trøtthet, opplevelse av kronisk trøtthet, utmattelse, kraftløshet. Søvnforstyrrelser, f.eks. søvnløshet, hypersomnia. Faktorer som påvirker eller hindrer søvn og hvile, f.eks. psykisk helsesituasjon, uro, drømmer. Uthvilt eller trøtt etter søvn. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. legemidler, vaner og lignende. Allment inntrykk av pasientens allmenntilstand, tilfredshet og velvære. Helse og helsesvikt, ressurser og behov.

9. Seksualitet/reproduksjon 

Samliv. Problemer, krav, forventninger. Kulturelle aspekter. Forstyrrelser, f.eks. impotens, seksuelle avvik, fiksering, vrangforestillinger. Psykiske og fysiske skader etter seksuelle overgrep. Problemer med seksuell identitet. Prevensjonsmiddel. Bivirkninger av legemidler. Pubertet, menstruasjon, graviditet, amming, klimakterium. Kjønnssykdommer. Blødninger, bryster, fosterutvikling, vaginalt problem. Gynekologisk status/obstetrisk status. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes.

10. Sosialt/planlegging av utskrivelse 

Sosialt. Sosial evne, sosial støtte, arbeidsevne, arbeidsløshet. Miljø og boligaspekter. Økonomisk situasjon. Evne til å håndtere egen økonomi. Gjeld. Behov for støtte og rådgivning. Pårørende, barn og søsken under 18 år kartlegges, familieforhold, foreldrekompetanse, nettverk, boforhold, offentlig og privat hjelpeapparat, sosiale stønader, sosial evne, arbeidsforhold, arbeidsløshet. Misbruk. Alkohol, stoff, tobakk, misbruk. Konsekvenser for livssituasjon. Motivasjon til endring. Relasjoner. Roller, samhandling. Selvbilde. Personlig integritet. Evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner, kjenne nærhet, innlevelse og forståelse for andre. Evne til å fungere i gruppe. Familieproblemer, generasjonsproblemer, engasjement, ensomhet, isolering. Avhengighetsforhold. Ansvar og forpliktelser. Juridisk. Forandringer i omsorgstype, ev. dato for gjeldende dom. Rettslige aspekter, f.eks. forhandlinger. Kunnskap om juridiske rettigheter og plikter. Kriminalitet. Faktorer som har betydning for pasientens utskrivelse. Dokumentasjon av avtaler med personer i pasientens nettverk, hjelpeapparat. Utskrivningsplan/individuell plan, koordinator, PLO-opplysninger.

11. Åndelig/kulturelt/livsstil  

Verdier, kultur, religion, livssyn. Opplevelse av mening. Eksistensielle spørsmål. Mening med liv, lidelse og død. Tabuer. Trosutøvelse av betydning for pasienten / pårørende. Kilder til tro og håp. Åndelig smerte, fortvilelse. Skyldfølelse, skam, straff. Ønske om spesielle ritualer, symboler, påkledning. Bønnetider, Bibel, Koranen, krusifiks, bønnekjede, symboler. Livsstil. Interesser, hobbyer, mosjonsvaner. Fritidsaktiviteter som har stor betydning for pasienten.

12. Annet/legedelegerte aktiviteter  

Pasientstatus som ikke kan føres inn under annet funksjonsområde, f.eks. spesielle kartleggings- eller vurderingsinstrumenter. Avtaler fra ulike møter knyttet til pasientens behandlingsopplegg. Legedelegert aktivitet som det ikke er naturlig å knytte til annet funksjonsområde: Medikamenter, compliance.

Referanser 

Behovs- og funksjonsområder VIPS fra
Nye VIPS-boken - velvære, integritet, profylakse, sikkerhet; Margareta Ehnfors, Anna Ehrenberg, Ingrid Thorell-Ekstrand; Cappelen Damm akademisk 2015