Cystitt

• Cystitt er en hyppig forekommende bakteriell infeksjon i urinblæren.
• Vanlige symptomer er dysuri, pollakisuri, og økt vannlatingstrang.
• Infeksjonen forekommer i alle aldre, men spesielt hos kvinner i fertil alder og hos personer > 60 år.
• Viktige risikofaktorer for komplisert infeksjon er diabetes, graviditet, immunsuppresjon og urinveisobstruksjon.

Definisjon

• Overflatisk bakteriell infeksjon i urinblærens og uretras slimhinner.
• Akutt cystitt hos en ellers frisk, ikke-gravid kvinne i fertil alder har ofte blitt omtalt som ukomplisert cystitt, mens akutt cystitt hos alle andre ofte har blitt omtalt som komplisert cystitt. Disse betegnelsene er upresise, siden akutt cystitt ofte har et ukomplisert forløp også hos menn og eldre, så lenge det ikke foreligger kompliserende forhold. 
• Sykdommer og tilstander som er assosiert med komplisert forløp av cystitt er blant annet:
  • Anatomiske anomalier i urinveier
  • Obstruksjon, vesikouretral refluks og resturin
  • Fremmedlegeme (som urinkateter og blærestein)
  • Nylig urologisk instrumentering
  • Mannlig kjønn
  • Alder >65 år
  • Graviditet
  • Immunsuppresjon
  • Nyretransplantasjon
  • Diabetes mellitus
  • Multiresistent mikrobe
  • Cystitt hos barn

Etiologi

• Dysuri, pollakisuri, økt vannlatingstrang, makroskopisk hematuri. 
• Uspesifikke symptomer kan inkludere ubehag/smerter over symfyse, i korsrygg eller underliv .
• Eldre og skrøpelige kan få akutt funksjonssvikt (urininkontinens/retensjon, delirum, falltendens, etc.).

Ved kateterassosiert cystitt bør ideelt sett inneliggende kateter fjernes/skiftes før urinstrimmelanalyse og prøve til dyrkning av urin tas. 

Se lokale retningslinjer for håndtering av prøver.

Urinstrimmelanalyse 

• Leukocytturi hos de fleste.
• NB! Nitritt-testen er bare positiv ved tilstedeværelse av gramnegative stavbakterier og har høyere sensitivitet når prøven tas på oppkonsentrert urin (minst 4 timer etter siste vannlating).
• En positiv urinstiks uten symptomer på cystitt har lav positiv prediktiv verdi, og må derfor tolkes med forsiktighet (se eget kapittel om asymptomatisk bakteriuri).

Dyrkning av urin

• Urindyrkning anbefales alltid ved risikofaktorer for komplisert forløp (se Bakgrunn), ved residiverende, komplisert eller sykehuservervet infeksjon, ved terapisvikt, og ved mistanke om resistensproblematikk.
• Urin sendes til dyrkning på sterilt glass. Tilstreb god prøvetakning, se Urinveisinfeksjon (Brukerhåndbok i medisinsk mikrobiologi (DNL). 
• Hvis prøven ikke leveres samme dag, bør glass tilsatt borsyre brukes.
• Svar på resistensbestemmelse kommer vanligvis innen 2-3 døgn, men enkelte kompliserte prøver kan ta lenger tid, for eksempel ved multiresistente mikrober.

Inflammasjonsmarkører

• Tas ikke rutinemessig ved cystitt. Leukocytter og CRP kan være helt normale ved cystitt, ev. lett økt.

Alle anbefalinger er i samsvar med Nasjonale retningslinjer, se

Cystitt, akutt, komplisert (Antibiotikabruk i sykehus HDIR)

• Peroral antibiotikabehandling
• Behandlingsvarighet er minimum 3 døgn
• Forhold som kan kreve lengre behandlingsvarighet:
  • Graviditet: 5 døgn
  • Bruk av nitrofurantoin eller trimetoprim: 5 døgn
  • Menn: 5-7 døgn
  • Kateterassosiert cystitt: antibiotika i opptil 7 døgn. Urinkateter må byttes for å sanere infeksjon
• Egenbehandling: Rikelig væskeinntak, late vannet ved behov, tilstrebe full tømming av urinblæren ved vannlating.  

• Ved nedsatt nyrefunsjon vurderes dosejustering: Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon

• Forhold som disponerer for komplisert forløp av cystitt, bør utredes og korrigeres om mulig.
• Ved residiverende urinveisinfeksjon, det vil si >3 tilfeller per år, bør henvisning til urologisk utredning vurderes ved mistanke om anatomiske anomalier i urinveier, inkludert prostatahyperplasi og resturin.
• Postmenopausale kvinner vurderes for lokalbehandling med østrogentilskudd.
• Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å vurdere langtidsprofylakse med antibiotika.

Ved funn av ESBL CARBA-produserende stammer, MRSA og VRE: 

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI. Skriftlig kopi sendes til kommuneoverlegen/bydelsoverlegen.