Urinveisinfeksjoner
Innledning
Urinveisinfeksjoner deles inn etter anatomisk lokalisasjon og alvorlighetsgrad i cystitt og pyelonefritt og urosepsis. Ved urosepsis følges kapittel om sepsis, se Sepsis.
Kompliserte urinveisinfeksjoner foreligger ved tilstedeværelse av funksjonelle eller anatomiske urinveisanomalier, fremmedlegemer (kateter, stenter, osv), graviditet, avløpshinder eller behov for kirurgisk intervensjon.
Mild UVI som ikke krever sykehusinnleggelse omtales ikke her.
Årsak
E. coli, andre intestinale bakterier (gramnegative stavbakterier, enterokokker).
Som regel ascenderende infeksjon.
Klinikk
Viktig å skille asymptomatisk bakteriuri fra klinisk infeksjon.
Vanlige cystittsymptomer er dysuri, pollakisuri, hematuri og lave ryggsmerter. Ved pyelonefritt ofte feber og smerter i flanke/nyrelosjer, evt. oppkast, frostanfall og allmennsymptomer. Ikke alle med pyelonefritt har tilstedeværelse av cystitt-symptomer.
Eldre kan ha atypisk presentasjon, akutt forvirring kan være eneste symptom.
Diagnostikk
Urinundersøkelse
- Urinstix: positiv nitritt eller leukocyttesterase: ca. 80% sensitivitet og spesifisitet.
- Urindyrkning: Bruk glass uten borsyretilsetning grunnet mulighet for rask transporttid til laboratoriet. Bilder av glass og mer info på Analyseoversikten
- Alltid kliniske opplysninger på rekvisisjon: Klinikk, prøvetakningsmetode, evt. antibiotikabehandling. Mistanke om øvre UVI må spesifiseres, da dette medfører et annet antibiotika-panel ved resistenstesting.
- Kateterprøver: Skift urinveiskateter før prøvetaking. Urin aspireres fra prøvetakingssted på kateterslange etter desinfeksjon. Alle permanente urinkatetre koloniseres av bakterier. Indikasjon for prøvetakning er derfor kun
- Mistanke om øvre urinveisinfeksjon
- Infeksjon ukjent fokus
- Før planlagt invasiv urogenital kirurgi
Blodprøver
Blodkulturer 2 sett ved mistanke om øvre UVI eller urosepsis.
Leukocytter m. diff, CRP, SR, kreatinin. Ved sepsis tas Sepsis status 1 (i DIPS)
Radiologi
Ultralyd urinveier vurderes hos alle med øvre UVI som innlegges sykehus. Viktig ved urosepsis, nyresvikt, mistanke om avløpshinder eller dårlig behandlingsrespons.
CT urinveier/nyrer vurderes ved langsom klinisk respons; mistanke om kompliserende perinefrittisk abscess eller stenproblematikk.
Behandling
Antibiotikabehandling, se: Urinveisinfeksjoner (Antibiotika i sykehus), HDIR.
Milde/Ukompliserte pyelonefritter kan vurderes for peroral terapi direkte.
Unngå unødig bruk av kinoloner og kefalosporiner!
ESBL: Stammer som produserer ESBL (extended spectrum beta-lactamase) er resistente mot alle penicilliner og kefalosporiner, og koresistens mot aminoglykosider og ciprofloksacin er ikke uvanlig. Ved alvorlig infeksjon kan karbapenemer (meropenem, ertapenem) være nødvendig. Sjekk om pasienten tidligere har hatt infeksjon forårsaket av ESBL, evt. har vært hospitalisert i utlandet.
Asymptomatisk bakteriuri
Skal bare behandles dersom gravid eller før transurethral prostatektomi/ urologiske inngrep som medfører slimhinneblødning.
Overgang til peroral behandling aktuelt hvis pasienten er stabil og i bedring:
-
Afebril siste 12 timer
-
Vedvarende hvit NEWS-score siste 12 timer
-
Synkende LPK (dersom forhøyet)
Lengre intravenøs behandling kan være indisert ved nyreabscesser, S. aureus-bakteriemi eller malabsorbsjonstilstand.
Oppfølging
U-stix ved avsluttet behandling er ikke nødvendig.
Ved persisterende symptomer eller residiverende nedre UVI/residiv av øvre UVI anbefales urologisk utredning.
Kateter
Permanent kateter blir alltid kolonisert og medfører risiko for urosepsis. Alltid streng indikasjon for bruk av permanent kateter. Fjernes når det ikke lenger er behov.
-
Ren intermitterende kateterisering (RIK) gir mye lavere risiko for UVI/urosepsis.
-
Kun symptomgivende UVI skal behandles hos pasienter med permanent kateter.
- Gå til avsnitt
- Innledning
- Årsak
- Klinikk
- Diagnostikk
- Behandling
- Oppfølging
