Feberkrampe

Sist oppdatert: 02.06.2023
Utgiver: Asker og Bærum legevakt
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

  • Krampeanfall hos ellers nevologisk og metabolsk friske barn uten intracraniell patologi i alder 6 mnd – 5 (6) år ved kroppstemperatur >38,0.

Incidens 

  • 2-5% av barn <5 år får minst ett krampeanfall med feber i løpet av livet
  • Av disse får 30-35% gjentatte anfall (30% ett nytt anfall, 15% to, 7% tre eller flere).

Risikofaktorer 

Økt risiko for feberkramper ved:

  • Anamnestisk feberkramper i familien (20-40% økt risiko)
  • Prematuritet
  • Forsinket utvikling

 

Økt risiko for gjentatte krampeanfall:

  • Anamnestisk feberkramper i familie
  • Relativ lav temperatur ved debut
  • Alder <12 mnd ved første anfall
  • Fokale eller multiple anfall ved debut

Feberkramper og epilepsi 

  • Risiko for senere utvikling av epilepsi er lav.
  • Studier viser ingen økt dødlighet ved feberkramper.

Klassifikasjon 

  • Enkle feberkramper: generaliserte anfall, varighet <15 minutter, kun ett anfall første døgn (24 t)
  • Komplekse feberkramper: fokale anfall, varighet >15 minutter, flere (multiple) anfall første døgn

Utredning og diagnostikk  

  • Anamnese, spesielt familieanamense (feber)-kramper/epilepse

 

  • Eventuell spinalpunksjon ved indikasjon: studier viser at opptil 7% av barn med feberkramper har bakteriell/viral menigitt (3). Fravær av andre kliniske tegn til menigitt (petechier/nakkestivhet/nedsatt bevissthet) reduserer sannsynligheten. Det er meget uvanlig at et barn med feberkramper som eneste symptom har meningitt (2). Liberal indikasjon til vurdering av barnelege hos barn <1 år

 

  • Relevante basale blodprøver: blodsukker, CRP og U-stix

 

  • EEG: ikke indisert ved kun enkle feberkramper (generalisert, <15 min, ett anfall ila 24 t) eller ved første komplekse anfall (fokal, >15 min, flere anfall ila 24 timer). EEG primært indisert ved mistanke om akutt nevrologisk sykdom eller gjentatte komplekse anfall, bør tas etter noen dager med feberfrihet. Det er indikasjon til å ta EEG akutt (eller så rask det lar seg gjøre) ved mistanke om encephalitt.

Tiltak 

De fleste anfallene går over etter 3-5 minutter, rask medikamentell behandling ved anfallsvarighet >3-5 min, er viktig for å reduserer risiko for utvikling av status epilepticus.

  • Medikamentell behandling ved kramper >3-5 minutter:
  • Feber behandles agressivt ved anfall som varer >få minutter : avkjøling, antipyretika (Paracetamol (15 mg/kg/dose x 4 og/eller Ibuprofen (10 mg/kg/dose x 3-4).
  • 1. valg: Midazolam 0,5 mg/kg munnsprøyte (Buccolam) eller 0,3 mg/kg/dose intramuskulært, maksimalt 10 mg i.m..
  • 2. valg: Diazepam (Stesolid) 0,5 mg/kg rektalt kan gjentas med samme dose, maks. to doser/ behandling.

 

  • Kontinuerlig observasjon av bevissthet, respirasjon og sirkulasjon etter at medisinen er gitt
  • Status epilepticus: eget behandlingsskjema
  • Behandling av underliggende årsaker (hypoglykemi, bakteriell infeksjon etc,)

Konferering med pediater 

Følgende pasientene bør alltid diskuteres med vakthavende pediater:

  • Barn <12 mnd. med feberkramper
  • Kompliserte feberkramper (<15 min., fokale kramper, flere anfall ila 24 t)
  • Alle barn med førstegangs krampeanfall (mest av hensyn til foreldre).

Profylakse og informasjon 

God foreldreinformasjon:

  • bruk god tid,
  • lite fare for hjerneskader eller død,
  • liten risiko for epilepsi.

 

Ved kortvarige anfall og god egenrespirasjon: pas. legges i sideleie.

 

Ved anfall på 5-10 min tilkalles hjelp.

 

Resept på Stesolid rektalt som brukes ved anfall over 3-5 min. varighet

 

Studier indikerer at medikamentell profylakse med benzodiazepiner ved feber ikke reduserer innsidens av kramper. Antipyretika ved feber vurderes individuelt (ingen dokumentert effekt på risiko for feberkramper (2)).

Referanser 

  1. Akuttveileder i Pediatri, Norsk barnelegeforeningen, 2013
  2. Fisherman, M.A.. (2009) Up to date: Febrile seizures.
  3. Offringa, M et al. (2001), Evidence based management of seizures associated with fever. BMJ 2001;323: 1111-1114