PTH (Parathyreoideahormon)

Utredning av forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet. Mistanke om sykdom i glandulae parathyreoideae. Differensialdiagnostisk ved hyper- og hypokalsemi. Kontroll av pasienter med kronisk nyresvikt.

Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi

EDTA-plasma. Serum og ev annet biologisk materiale kan benyttes

EDTA-rør

Pasientforberedelse

Prøven tas helst fastende om morgenen, alternativt minst to timer etter siste måltid.

Prøvetaking

EDTA-plasma. Serum og ev annet biologisk materiale kan benyttes. Hvis transport tar mer enn 2 døgn, må prøven sendes frosset.

Holdbar 3 døgn i kjøl- og 2 døgn i romtemperatur (Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål)

For Hormonlaboratoriet, prøven sendes frosset se Informasjon om prøvetaking og forsendelse, Hlab

Avdeling for medisinsk biokjemi, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål.

Hormonlaboratoriet har en annen metode, se PTH (Parathyreoideahormon)

Analyseres daglig mandag- fredag

Analysen av PTH er en heterogen, ikke-konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics.

Metoden benytter 2 monoklonale PTH-spesifikke museantistoff og elektro-kjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

Paratyreoideahormonet (PTH) dannes i glandulae parathyreoideae og er en viktig regulator av kalsium- og fosfatomsetningen. Dets hovedfunksjon er å opprettholde jevn konsentrasjon av fritt kalsium i blodet. Dette skjer ved direkte effekter på nyrer og skjelett, og ved indirekte effekter på tarmkanalen. PTH stimulerer reabsorpsjonen av kalsium i nyrens tubuli, og øker nyrenes omdannelse av det inaktive 25-hydroksyvitamin D til det aktive 1,25-dihydroksyvitamin D. I skjelettet er den akutte PTH-effekten økt frisetting av kalsium fra beinmatriks, mens langtidseffekten er en økt omsetning av skjelettet og osteopeni. Ved å øke dannelsen av 1,25-dihydroksyvitamin D i nyrene vil PTH indirekte stimulere kalsiumabsorpsjonen i tarmen. Økt konsentrasjonen av fritt kalsium hemmer PTH-sekresjonen (negativ tilbakekobling) ved at kalsium binder seg til spesifikke reseptorer på paratyreoideacellene. Nettoresultatet er at konsentrasjonen av fritt kalsium i plasma normalt holdes innenfor snevre grenser. Økt PTH-konsentrasjon i plasma fører til lavere p-fosfat, fordi PTH hemmer reopptaket av fosfat i nyrenes tubuli.

I plasma foreligger PTH i forskjellige former, både som intakt hormon (aminosyrene 1-84) og som fragmenter med ulike egenskaper. Dagens analysemetoder tar sikte på måling av det intakte hormonet (1-84), men er i ulik grad følsomme for fragmentene. Ved nyresvikt sees opphopning av PTH-fragmenter, og prøver fra nyresviktpasienter kan derfor vise ulike verdier med ulike analysemetoder, selv om metodene måler lik verdi hos friske (har samme referanseområde). Leger som kontrollerer nyresviktpasienter må derfor undersøke hvilken analysemetode laboratoriet bruker før de sammenlikner pasientens s-PTH-verdi med internasjonalt vedtatte behandlingsmål.

Moderne målemetoder for intakt PTH diskriminerer godt mellom pasienter med primær hyperparatyreoidisme og pasienter med hyperkalsemi av andre årsaker. Måleresultatene må imidlertid alltid vurderes i forhold til kalsiumkonsentrasjonen i serum. Det skal derfor rekvireres analyse av kalsium (helst fritt kalsium) i samme blodprøve.

Høye verdier
Ved primær hyperparatyreoidisme finnes hyperkalsemi og forhøyede PTH-verdier, eller «normale PTH-verdier som er for høye i forhold til kalsiumnivået i serum. Også ved sekundære, samt ved den mer sjeldne tertiære hyperparatyreoidismen sees høye PTH-verdier. Hos pasienter med kronisk nyresvikt kan PTH-målinger være til nytte for å differensiere mellom osteomalasi, som har normalt eller lett/moderat forhøyet PTH, og osteitis fibrosa, som har kraftig forhøyet PTH. Ektopisk PTH-sekresjon er beskrevet, men er meget sjelden. PTH kan være forhøyet ved familiær hypokalsurisk hyperkalsemi og er alltid forhøyet i forhold til s-kalsium. Behandling med litium øker PTH-konsentrasjonen i serum.

Lave verdier
Ved hyperkalsemi i forbindelse med malign sykdom finner man PTH-verdier under eller i nedre del av referanseområdet. Også ved hypoparatyreoidisme påvises vanligvis lave PTH-verdier og hypokalsemi.

Se også Nasjonal veileder i endokrinologi: Osteoporose og parathyreoidea.

Feilkilder
Ved romtemperatur vil intakt PTH raskt spaltes i N-terminale og C-terminale fragmenter. PTH-prøver må derfor lagres ved -20 °C.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav PTH-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscensimmunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 1200 µg/L, som er høyt. Enkeltdose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense, er 300 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

> 18 år: 2,1-7,7 pmol/L

Kommentarer til referanseområdene

Barn har normalt lavere PTH-verdier enn voksne. Kvinner har ca. 10% høyere verdier enn menn i tilsvarende aldersgruppe. PTH utskilles i pulser og har dessuten en moderat døgnvariasjon. Nivået øker etter måltider. Lavere eller uendrede verdier er rapportert hos gravide.

Måleusikkerhet

PTH i serum (Hormonlaboratoriet)

Måleusikkerhet