APTT (Aktivert partiell tromboplastintid)

Monitorering av heparinbehandling (ikke lavmolekylært heparin). Utredning av blødning eller ved mistanke om økt blødningsrisiko. Screening for forbrukskoagulopati (DIC). Kan være nyttig ved blødning og/eller mistanke om overdosering/akkumulering med direkte perorale antikoagulantia (DOAK). For apixaban og rivaroksaban bør imidlertid fortrinnsvis de medikamentspesifikke analysene benyttes. APTT er ikke indisert ved spørsmål om lupus antikoagulant, analyser beregnet for utredning av antifosfolipid syndrom skal da benyttes (se lupus antikoagulant og antistoff mot fosfolipider). Generelt sett er APTT ikke indisert før kirurgiske inngrep uten at det er personlig historie eller familiehistorie på blødning da dette ikke er vist å kunne predikere alvorlig blødning i forbindelse med inngrepet.

Pasientforberedelse

Ved heparinbehandling kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn.

Prøvetaking

Citratplasma. Sentrifugeres snarest mulig, innen 1 time. Sentrifuger i romtemperatur ved 2000-2500 g i 15 min (1).

Prøvetaking fra kateter eller arteriekran frarådes da dette kan føre til forurensing med heparin eller fortynning av prøven. Dersom det ikke er mulig å ta prøve på annen måte må strenge kriterier for prøvetaking fra kateter (med kasteglass) praktiseres, se prosedyre Blodprøvetaking fra sentrale venekatetre- arteriekraner - implanterte porter. APTT er følsom for preanalytiske faktorer (prøve tatt fra kateter, lang transporttid (FVIII reduseres over tid), underfylning av prøverør, feil prøverør), og ved mistanke om dette bør ny prøve tas, fortrinnsvis ved sykehuslaboratorium for å unngå transporttid.

Holdbarhet

Holdbarhet i romtemperatur: 2 t i plasma (ved heparinbehandling), 4 t i plasma (uten heparinbehandling) (1). Plasma kan fryses og sendes på tørris. Holdbarhet i -20 ⁰C 6 mnd (2).

Kvinner og menn: 22 – 30 sekunder. (3)

Terapeutisk område ved behandling med ufraksjonert heparin er estimert til 45-80 sekunder.

Dette tilsvarer omtrent 0,3-0,7 anti-faktor Xa enheter (10E3 IU/L). Behandlingsmål må vurderes i forhold til ønsket antikoaguleringsgrad ved ulike indikasjoner.

NB!

Vi tar i løpet av 2022 i bruk et nytt APTT reagens med lavere heparinfølsomhet. Vi har tidligere oppgitt terapeutisk område som 60-100 sekunder. Det nye reagenset ble/blir tatt i bruk på følgende datoer:

Ullevål og Rikshospitalet: 15.06.22.

Radiumhospitalet og Aker gikk over til det nye reagenset henholdsvis 27.01.22 og 28.02.22.

Medisinsk biokjemi Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål

Ø-hjelpsanalyse. Forventet svartid innen 2 timer.

Se Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

APTT betraktes som en screeningtest på funksjonen til det interne koagulasjonssystemet, og testen er følsom for funksjonen til koagulasjonsfaktorene I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII, i tillegg til prekallikrein og HMWK. APTT er ikke følsom for faktor VII og faktor XIII.

Falskt økt APTT kan ses i en del tilfeller ses når prøven ikke er tatt på korrekt måte, ved feil håndtering av prøvematerialet eller ved forurensning av heparin i prøven. Heparinforurensning kan blant annet inntreffe ved prøvetaking fra sentralt kateter, prøvetaking med heparinsert blodgass-sprøyte i samme inngang og ved feilaktig prøvetaking ved dialyse. En forlenget APTT bør derfor i utgangspunktet alltid bekreftes med en ny prøve med vanlig venøs prøvetaking før man eventuelt bestiller videre utredning.

Forlenget APTT kan sees når konsentrasjonen av flere koagulasjonsfaktorer eller en enkelt faktor i indre og/eller felles del av koagulasjonskaskaden (faktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI eller XII), er redusert. APTT vil ikke forlenges ved mangel på faktor VII eller XIII. Arvelig faktormangel er sjelden, men de hyppigst forekommende er arvelig hemofili A (faktor VIII-mangel) og hemofili B (faktor IX-mangel). APTT vil kunne være forlenget hos pasienter med von Willebrands sykdom der faktor VIII-nivået også er redusert. Ervervede tilstander der APTT kan være forlenget er forbrukskoagulopati (DIC), leversvikt, vitamin K-mangel. Reagenset som brukes i OUS er lite følsomst for lupus antikoagulant, men økt APTT kan forekomme ved lupus antikoagulant. APTT øker med økende antikoagulasjonsgrad ved behandling med ufraksjonert heparin (reduserer funksjon hovedsaklig av faktor II og X), og APTT benyttes derfor til monitorering av behandling med ufraksjonert heparin. Andre antikoagulasjonsmidler som kan gi forlenget APTT er warfarin, lavmolekylært heparin (LMWH) og direkte perorale antikoagulantia (dabigatran, rivaroxaban, apixaban), men APTT er ikke egnet til monitorering av disse.

Ved bruk av APTT er det viktig å huske på flere ulike tilstander kan påvirke resultatet. Ved akuttfase vil f.eks faktor VIII øke slik at mangel på en av de andre faktorene kan maskeres (normal APTT til tross for faktormangel). Normal APTT kan sees ved mild faktormangel, ved von Willebrand sykdom og ved platedefekter. Ved normal APTT og fortsatt sterk klinisk mistanke om blødersykdom bør man derfor gå videre og undersøke på mer spesifikke analyser.

Hos pasienter med tilfeldig oppdaget isolert forlenget APTT (ingen blødning og normal PT-INR) kan årsaken være lupus antikoagulant, men pasienten kan også ha mangel på faktor XII, prekallikrein eller HMWK, som ikke har noen kjent klinisk betydning. En svært sjelden, men alvorlig årsak til forlenget APTT er inhibitor (antistoff) mot koagulasjonsfaktor (hyppigst Faktor VIII).

Ved behov for videre utredning av forlenget APTT er det aktuelt å bestille enten blødningsutredning eller lupus antikoagulant ved Seksjon for Hemostase og Trombose på RH (bestilles i DIPS på RH/RAD, for øvrig bestilling på egen papirrekvisisjon). Husk kliniske opplysninger og angi dessuten om pasienten står på antikoagulantia. Dersom årsaken ikke er kjent fra før kan APTT mixing (blander 1 del pasientplasma med 1 del normalplasma) være nyttig ved tolkning.

Lave verdier
Ingen kjent klinisk betydning

Citratplasma fra pasientprøve inkuberes med et reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en aktivator av faktor XII. Deretter tilsettes kalsiumklorid, og koagulasjonstiden måles (i sekunder). Fosfolipidpartiklene er nødvendig for interaksjon mellom koagulasjonsfaktorene, en funksjon som celleoverflatene (trombocyttene) har in vivo. Aktivatoren er negativt ladde partikler som f.eks silica, ellaginsyre eller kaolin.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Apixaban (anti-faktor Xa aktivitet) (Eliquis)

Rivaroksaban (anti-faktor Xa aktivitet) (Xarelto)

Blodprøvetaking fra sentrale venekatetre- arteriekraner - implanterte porter