Helicobacter pylori PCR og dyrkning

H. pylori DNA PCR: Påvist/ikke påvist.

H. pylori DNA (makrolid resistens): Påvist/ikke påvist/inkonklusiv

H. pylori DNA (levofloksacin resistent): Påvist/ikke påvist/inkonklusiv

Påvist H. pylori DNA bekrefter infeksjon med H. pylori. Aktuell H. pylori infeksjon er derimot lite sannsynlig om H. pylori DNA ikke påvises. Dyrkning utføres parallelt med PCR, men har lenger svartid.

H. pylori DNA PCR har høyere sensitivitet enn dyrkning til å påvise døde/svekkede bakterier. Det er usikkert hvor lenge H. pylori DNA kan påvises i etterkant av vellykket eradikasjonsbehandling. Analysen er derfor ikke egnet til kontroll av behandlingseffekt, men aktuell for påvisning av infeksjon (innen oppstart av behandling) eller ved mistanke om terapisvikt.

Påvist resistens mot klaritromycin (makrolid) og levofloksacin har sikker negativ innvirkning på regimer som inneholder disse to midlene. Alternative regimer bør da benyttes iht. de nasjonale retningslinjene. Om resistens ikke påvises kan regimene med disse midlene benyttes.

Resistensbestemmelse for amoksicillin, metronidazol og tetrasyklin utføres ikke. Resistens mot amoksicillin og tetrasyklin antas å være svært lav og pålitelig metode for genotypisk resistensbestemmelse for disse midlene er foreløpig ikke etablert. Den kliniske betydningen av påvist metronidazolresistens er beheftet med usikkerhet.

Inkonklusiv genotypisk resistens: Ved lite H. pylori DNA i prøven vil genotypisk resistensbestemmelse ikke være teknisk mulig og besvares inkonklusiv. Ved evt. oppvekst av H. pylori ved dyrkning vil genotypisk resistensbestemmelse i slike tilfeller utføres fra bakteriekoloni.