Covid-19 skyldes SARS-CoV2-viruset og har siden starten av koronapandemien vinteren 2020 først og fremst vært hyppig i forbindelse med epidemiske smittebølger. De aller fleste får en ufarlig luftveisinfeksjon, men noen sårbare grupper har økt risiko for alvorlig forløp, akutt funksjonssvikt eller forverring av kronisk sykdom. En stor andel av innlagte pasienter som får påvist covid-19 har dette som tilleggs-diagnose. Pasienten plasseres da i henhold til hoveddiagnosen.
Risikoen for alvorlig forløp er vesentlig høyere hos de uvaksinerte blant risikogruppene og også forhøyet hos pasienter i som ikke har fulgt anbefalt regime for oppfriskningsdoser.
Dråpesmitte (små og store dråper ved innånding, avsetning eller kontakt). Størst smittsomhet 1-2 dager før og de første dagene etter symptomstart. Inkubasjonstid vanligvis 4-5, dager, sjelden over 10 dager.
Dråpesmitteregime (inkl. øyebeskyttelse hvis nærmere enn 2 m). Åndedrettsvern bør vurderes framfor kirurgisk munnbind ved klinisk arbeid på covid-19 enheter hvor det gjennomføres aerosoldannende prosedyrer og ved tett kontakt med pasient som har uttalte symptomer fra luftveiene.
Opphevelse av isolasjon
Klinikk
Det er vanskelig på klinisk grunnlag å skille covid-19 fra andre akutte luftveisinfeksjoner, selv om noen kan ha mer spesifikke symptomer som tap av lukt-/smakssans eller utvikling av typisk viral pneumoni (hypoksi/høy respirasjonsfrekvens, normal lpk, bilaterale-flekkvise infiltrater) i forløpet av en mildere infeksjon. Uspesifikke sykdomsbilder uten luftveissymptomer er ikke uvanlig, ofte med feber, hodepine, muskelsmerter, magesmerter, akutt funksjonssvikt eller delirium. Spesielt når det er mye smitte i samfunnet eller sykehistorie med mistenkt eksponering bør uklare akutte tilstander lede til testing for covid-19.
Virologisk testing: Virusprøve for SARS-CoV2 tas fra øvre luftveier (nasofarynks og svelg, ev. med samme pensel), evt. nedre luftveier (børsteprøve, trachealaspirat eller bronkoalveolær lavage).
Blodprøver: Standard tungpust-pakke (i DIPS). Arteriell blodgass ved mistanke om respirasjonssvikt. Blodkultur ved mistanke om bakteriell superinfeksjon og før oppstart av ev. antibiotikabehandling.
Røntgen thorax: Bilaterale, perifere infiltrater i nedre del av lungene er typisk ved viral pneumoni ved Covid-19.
Dekompensert kronisk sykdom. Respirasjonssvikt. Dehydrering/nyresvsikt. Lungeembolisme el. annen tromboembolisme. Sekundær bakteriell pneumoni.
Respirasjonssvikt
Se også CPAP eller BiPAP ved akutt respirasjonssvikt
Antiviral behandling
Glukokortikoider
Deksametason 6 mg x 1 p.o/i.v. anbefales til pasienter med covid-19 som har vedvarende respirasjonssvikt som krever oksygenbehandling, NIV eller respirator. Behandlingen forutsetter at respirasjonssvikten trolig skyldes inflammasjon i forbindelse med viral pneumoni og ikke sek. bakteriell pneumoni eller annen komorbiditet.
Annen immunmodulerende behandling
Blant annet IL-6-hemmer, IL-1-hemmer eller JAK-hemmer kan være aktuelt ved hyperinflammasjon i lunger med økende respirasjonssvikt. Kontakt infeksjonsbakvakt.
Antibiotika
Sekundær bakteriell pneumoni er sjeldnere ved Covid-19 enn ved infleunsa, og CRP > 100 trenger ikke nødvendigvis indikere bakteriell infeksjon. Antibiotikabehandling mot mistenkt sekundær bakteriell pneumoni bør gis i henhold til nasjonale retningslinjer for samfunnservervet pneumoni og sykehuservervet pneumoni.
Tromboseprofylakse
Anbefales hos alle innlagte med Covid-19 så fremt det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Utskrivelse til hjemmet kan vurderes ved:
Kontroll hos fastlege ved anbefales.
Følgende henvises til kontroll ved lungepoliklinikken ca. 3 mnd etter utskrivelse: