COVID-19

Sist oppdatert: 27.06.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 2.0
Forfattere: Trond Bruun, Kristin Greve-Isdahl Mohn
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Covid-19 skyldes SARS-CoV2-viruset og har siden starten av koronapandemien vinteren 2020 først og fremst vært hyppig i forbindelse med epidemiske smittebølger. De aller fleste får en ufarlig luftveisinfeksjon, men noen sårbare grupper har økt risiko for alvorlig forløp, akutt funksjonssvikt eller forverring av kronisk sykdom. En stor andel av innlagte pasienter som får påvist covid-19 har dette som tilleggs-diagnose. Pasienten plasseres da i henhold til hoveddiagnosen.

Risikogrupper 

  • Uvaksinerte > 65 år og vaksinerte > 80 år
  • Alvorlig svekket immunforsvar, inkludert medikamentindusert
  • Aktiv kreftsykdom eller pågående/nylig behandling mot dette
  • Alvorlig lungesykdom
  • Alvorlig hjerte-/karsykdom
  • Dårlig regulert diabetes
  • Alvorlig overvekt med KMI >35
  • Kronisk nyresvikt
  • Kronisk nevrologisk sykdom med betydelig funksjonsnedsettelse
  • Langtkommen demens
  • Alvorlig psykisk syke, spesielt alvorlig schizofreni
  • Downs syndrom

 

Blant risikogruppene er risikoen for alvorlig forløp vesentlig høyere hos de uvaksinerte og de som ikke har fulgt anbefalt regime for oppfriskningsdoser.

Smitte/inkubasjonstid 

Innånding av små og store dråper på kort avstand er viktigste smittemåte. Størst smittsomhet 1-2 dager før og de første dagene etter symptomstart. Inkubasjonstid vanligvis 4-5, dager, sjelden over 10 dager. Omtrent halvparten har asymtomatisk forløp.

Smitteregime og avisolering 

Smitteregime

  • Dråpesmitteregime.
  • Øyebeskyttelse vurderes ved langvarig kontakt og/eller kontakt med uttalte luftveissymptomer.
  • Åndedrettsvern vurderes ved aerosoldannende prosedyrer.

 

Opphevelse av isolasjon

  • Isolasjon kan vanligvis oppheves etter 5 dager fra symptomdebut (og feberfrihet siste 24 timer).
  • For pasienter med vedvarende symptomer, alvorlig immunsvikt og andre risikofaktorer for forlenget forløp bør det gjøres en individuell vurdering av behov for forlenget isolasjon.

Diagnostikk 

Klinikk

Det er ikke mulig på klinisk grunnlag å skille covid-19 fra andre virale luftveisinfeksjoner. Utvikling av viruspneumoni forekommer (relativt sjelden). Akutt funksjonssvikt og andre uspesifikke sykdomsbilder uten luftveissymptomer er ikke uvanlig.

 

Virologisk testing: Virusprøve for SARS-CoV2-PCR tas fra øvre luftveier (svelg, ev. nasofarynks), evt. nedre luftveier (børsteprøve, trachealaspirat eller bronkoalveolær lavage). Ved spørsmål om reinfeksjon innen 3 mnd er antigentest mer spesifikt enn PCR.

 

Blodprøver: Standard "Medisinsk innkomst"-pakke (i DIPS). Arteriell blodgass ved mistanke om respirasjonssvikt. Blodkultur ved mistanke om bakteriell superinfeksjon og før oppstart av ev. antibiotikabehandling.

 

Røntgen thorax: Ved utvikling av viral pneumoni ved Covid-19 er bilaterale, perifere infiltrater i nedre del av lungene typisk.

Komplikasjoner 

Forverring av kronisk sykdom. Dehydrering/nyresvikt. Delirium. Lungeembolisme el. annen tromboembolisme. Sekundær bakteriell pneumoni. Respirasjonssvikt.

Behandling 

Respirasjonssvikt

  • SpO2 < 94% på romluft indikerer behov for oksygentilskudd.

  • Hvis O2 tilførsel på /nesekateter/maske ikke gir SpO2 ≥ 94%, ta arteriell-blodgass.

  • CO2 < 6,5 kPa: Vurder Highflow nasal oksygen (HFO/HFNO) eller CPAP.

  • pCO2 > 6,5 kPa (hyperkapni) og påvirket pasient: Vurder intubering. Konsulter bakvakt/intensivlege. En tidligere lungefrisk pasient med både hypoksisk og hyperkapnisk respirasjonssvikt skal som hovedregel respiratorbehandles.
 

Antiviral behandling

  • Vurderes ved høy risiko for alvorlig forløp (se risikogrupper ovenfor) og samtidig sannsynlig aktiv virusreplikasjon
    • < 5 (-7) dager siden symptomdebut
      • For pasienter med høy risiko for alvorlig forløp som ennå ikke har utviklet respirasjonssvikt er nirmatrelvir-ritonavir førstevalg.
      • Ved respirasjonsssvikt er remdesivir førstevalg. Nirmatrelvir-ritonavir har svak dokumentasjon i denne gruppen, men kan vurderes ved lett hypoksi og under 5 dagers sykehistorie. Remdesivir har ikke dokumentert effekt hos respiratorpasienter.
    • >5 (-7) dager siden symptomdebut
      • Alvorlig immunsvikt med holdepunkter for vedvarende virusreplikasjon av betydning (nirmatrelvir-ritonavir el. remdesivir).
 
  • Antivirale midler

    • Remdesivir (Veklury®)
      • Gis intravenøst, 200mg x 1 første dag, deretter 100mg x 1. Totalt 5 (10) dager.
      • Kontakt infeksjonsbakvakt.
    • Nirmatrelvir-ritonavir (Paxlovid®)
      • Dosering (normal nyrefunksjon): 300/100mg x 2 i 5 dager.
      • Obs interaksjoner – sjekk interaksjonskalkulator!

 

Glukokortikoider

Deksametason 6 mg x 1 p.o/i.v. i inntil 10 dager anbefales til pasienter med covid-19 som har vedvarende respirasjonssvikt som krever oksygenbehandling, NIV eller respirator. Behandlingen forutsetter at respirasjonssvikten trolig skyldes inflammasjon i forbindelse med viral pneumoni og ikke sekundær bakteriell pneumoni eller annen komorbiditet. Forsiktighet spesielt hos eldre pga. risiko for delir, hyperglykemi og superinfeksjon.

Annen immunmodulerende behandling

Blant annet IL-6-hemmer, IL-1-hemmer eller JAK-hemmer (baricitinib) kan være aktuelt ved hyperinflammasjon i lunger med økende respirasjonssvikt. Kontakt infeksjonsbakvakt.

Antibiotika

Sekundær bakteriell pneumoni er sjeldnere ved Covid-19 enn ved influensa, og CRP > 100 trenger ikke nødvendigvis indikere bakteriell infeksjon. Antibiotikabehandling mot mistenkt sekundær bakteriell pneumoni bør gis i henhold til nasjonale retningslinjer for samfunnservervet pneumoni og sykehuservervet pneumoni.

Tromboseprofylakse

Anbefales hos alle innlagte med Covid-19 så fremt det ikke foreligger kontraindikasjoner.

 

 

Oppfølging 

Følgende henvises til kontroll ved lungepoliklinikken ca. 3 mnd etter utskrivelse:

  • behandlet med NIV og/eller CPAP/high-flow
  • betydelige lungefortetninger
  • vedvarende tungpust/luftveisplager

Referanser