Triglyserid (Triglyserider, total)

Inngår i lipidprofil ved risikovurdering for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, men anbefales ikke brukt som mål for behandlingseffekt med hensyn på risiko. Utredning ved residiverende pankreatitter.

Hos person med lipidprofil som gir økt risiko, kan måling brukes til å følge effekten av vektreduksjon og endret livsstil.

Pasientforberedelse

Vanligvis er ikke-fastende prøve tilstrekkelig ved initial kartlegging av lipidstatus og kardiovaskulær risiko. Dersom konsentrasjonen er > 5 mmol/L i prøve tatt ikke-fastende kan det tas fastende prøve for vurdering av kardiovaskulær risiko (1). Ved kontroll av pankreatitt med hypertriglyseridemi og ved medikamentell behandling som kan gi betydelig hypertriglyseridemi anbefales også fastende prøve.

For å vurdere fastende s-triglyserider må pasienten ha fastet 12-14 timer og ikke brukt alkohol de siste 24 timene.

Prøvetaking

Serum eller plasma. Unngå langvarig stase. Minste nødvendige analysevolum 0,3 mL.

Turbid serum tyder på s-triglyserider >4 mmol/L. Ved henstand i 12 timer ved 4 °C, vil eventuelle kylomikroner flyte opp og gjenstående turbiditet skyldes VLDL-partikler.

Holdbarhet

7 dager ved 2 – 8 ^oC og 4 døgn i romtemperatur. Minste nødvendige analysevolum 0,3 mL.

0,5 – 2,6 mmol/L

Kommentarer til referanseområdene

Referanseområdet gjelder for prøve tatt fastende. Ved vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte- og karsykdom er det angitt ønskelig nivå < 1,7 mmol/L. Hos gravide øker konsentrasjonen frem til fødselen.

Referanseområdet er hentet fra Nordic Reference Interval Project (NORIP) (2)

Avdeling for medisinsk biokjemi ved Aker, Rikshospitalet og Ullevål.

Utføres hele døgnet.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Triglyserider i plasma er estere av glycerol og relativt lange fettsyrer, som oljesyre, palmitinsyre og linolsyre. Etter et fettholdig måltid sirkulerer plasma-triglyserdier i form av kylomikroner. I perifere kapillærer blir triglyseridkjernen i kylomikronene brutt ned til glycerol og frie fettsyrer av lipoproteinlipase. De frie fettsyrene kan oksyderes av muskelvev, lagres som triglyserid i fettvev eller transporteres til annet vev bundet til albumin. Kylomikronrestene blir fjernet av leveren. Inntil neste måltid må kroppen klare seg med triglyserider produsert i leveren. Disse sirkulerer i form av VLDL-partikler («very low density lipoproteins»), som omdannes til IDL-partikler («intermediate density lipoproteins») når lipoproteinlipase hydrolyserer triglyseridkjernen. IDL-partikler kan eventuelt omdannes videre til LDL-partikler («low density lipoproteins»). P-triglyserider over ca. 10 mmol/L øker risiko for akutt pankreatitt.

Hvis prøven ikke er tatt fastende, må dette tas med i vurderingen. Konsentrasjonen kan stige etter et fettrikt måltid, med maksimal verdi etter 2-3 timer. Høyt inntak av kalorier, mettede fettsyrer og karbohydrater øker konsentrasjonen. Det samme gjør store akutte alkoholinntak. Bruk av p-piller, andre steroidhormoner, diuretika og beta-blokkere kan også øke konsentrasjonen.

Generelt henvises det til Retningslinjer for forebygging av arteriosklerotisk hjerte-karsydom finnes på Helsedirektoratets nettside (3).

Høye verdier
Høye verdier kan ellers sees ved noen primære hyperlipoproteinemier, som for eksempel familiær hypertriglyseridemi og familiær kombinert hyperlipemi, samt ved de sjeldne tilstandene familiær lipoprotein lipase-mangel og familiær apolipoprotein CII-mangel. Særlig ved de to sist nevnte tilstander er pankreatitt vanlig, og s-triglyserider bør holdes under ca. 10 mmol/L for å unngå residiverende pankreatitter. Det sees også høye verdier ved sekundære hyperlipoproteinemier som ved diabetes mellitus, hypotyreose, nefrotisk syndrom, nyresvikt, pankreas- og leverlidelser, og ved alkoholmisbruk.

Ved vellykket behandling med kosthold og fysisk aktivitet vil ofte s-triglyserider reduseres markert, ofte mer markert enn de øvrige lipidene.

Feilkilder
De fleste metoder (deriblant metoden på OUS) måler enzymatisk frigjort glycerol, og medbestemmer derved fritt glycerol. Dette har liten praktisk betydning fordi konsentrasjonen av fritt glycerol sjelden overstiger 0,1 mmol/L. Men hos svært syke pasienter og hos pasienter som får heparinbehandling kan konsentrasjonen av fritt glycerol være økt og gi falskt for høy s-triglyserider.

Triglyserider analyseres med enzymatisk kolorimetrisk metode fra Roche Diagnostics.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK