Blod og spinalvæske: Siden hvile er ønskelig utføres prøvetaking av barn ofte i forbindelse med narkose, ved samtidig rekvirert MR eller røntgen. Prøvetaking utføres av laboratoriepersonell og dette skal avtales med Senter for laboratoriemedisin, seksjon Prepost, på forhånd.

Urinprøve: skal leveres laboratoriet straks etter prøvetaking.

for laboratoriet

Tillaging av perklorsyre

Nødvendig reagens 0,8 mol/L perklorsyre lages på flg. måte: 7.0 mL 70% perklorsyre fortynnes til (ad)100 mL vann (aqua dest. eller tilsv.)

Blod

Umiddelbart etter prøvetaking skal 1 del blod (fra glass uten tilsetting - bruk pipette) tilsettes 2 deler iskald 0,8 mol/L perklorsyre (dvs på is). Dette blandes raskt og godt (ristes ca. 7 ganger til homogen farge) og settes på is for felling.

Vi anbefaler 1,0 mL blod og 2,0 mL perklorsyre. Denne mengden er nok til både laktat og pyruvat-måling. Hvis svært små barn kan det tas noe mindre blod, men forholdet mellom blod og perklorsyre må være det samme. Når perklorsyresuspensjonen har stått minimum 10 minutter, maksimum 1 time på is, sentrifugeres prøven og supernatanten avpipetteres og fryses ved –20 ^oC. Hvis supernatanten ikke blir helt klar må den sentrifugeres (5 min.) og avpipetteres en gang til. Supernatanten kan oppbevares kort tid på is før frysing. Sendes frosset til laboratoriet.

Spinalvæske
Straks etter tapping, evt. kort tid på is, må prøven felles med perklorsyre. Samme mengder, fremgangsmåte og behandling som blod. Minimum prøvemengde er 0,5 mL spinalvæske. Hvis ingen proteinfelling, dvs helt klar prøve etter 10 minutter på is, kan prøven fryses uten sentrifugering.

Laktat skal alltid gjøres samtidig som pyruvat i samme prøve. Pyruvat er ustabil også i frossen prøve og må analyseres innen 3 dager etter at prøven er tatt. Forsendelse må planlegges i forhold til dette. Prøvetaking og forsendelse bør unngås (hvis mulig) fredager og før helligdager. Rekvisisjoner og prøveglass (dvs avpippetert klar supernatant) merkes tydelig med dato, klokkeslett og prøvemateriale i tillegg til navn/fødselsdato. Det skal være en rekvisisjon til hvert prøvemateriale. Analysen skal forhåndsavtales med laboratoriet på tlf. 23071043.

Bakgrunn

Pyruvat er endeproduktet i glykolysen, den anaeorobe nedbrytningen av glukose. Pyruvat omdannes videre i mitokondriene av pyruvate dehydrogenase til acetyl CoA, som kan oksideres videre via sitronsyresyklus og respirasjonskjeden. Via pyruvate karboksylase kan pyruvat også omdannes til oxaloacetat (i sitronsyresyklus) og via denne veien kan også glukose produseres (glukoneogenesen). Ved defekter i omsetningen av pyruvat vil mer omdannes til laktat ved hjelp av enzymet LD og ved hjelp av ALAT til alanin. Viktigste bruk av pyruvat er beregning av laktat/pyruvat-ratio ved hyperlaktacidemi. Hensikten er først og fremst å skille pyruvat dehydrogenasedefekt fra andre medfødte laktacidoser. Klinisk presentasjon av PDH-defekt varierer fra fatal medfødt laktacidose til relativt mild ataxi eller nevropati. Vanligste funn hos barn er forsinket utvikling og hypotoni, men kramper og ataxi sees også hyppig. Medfødte cerebrale malformasjoner, Leigh syndrom og dysmorfe trekk kan sees.

Referanseområde

Blod: 0,03 – 0,09 mmol/L

Spinalvæske: < 0,1 mmol/L

Referanseområdet gjelder prøve tatt ved faste og i hvile.

Tolkning

Ved defekter i respirasjonskjeden vil ratio mellom laktat og pyruvat øke. Ved defekter i pyruvat-dehydrogenase (PDH)- komplekset, som også gir laktatøkning, er laktat/pyruvat ratio normal eller lav. Ratio mellom laktat og pyruvat i blod er normalt under 20.

Det er først og fremst hos barn man har differensialdiagnostiske overveielser mellom respirasjonskjededefekt og defekt i PDH-komplekset. Dvs. det er stort sett hos barn man ønsker å kjenne laktat/pyruvat ratio når det foreligger hyperlaktatemi. For laktat >5.0 mmol/L, og cut-off for laktat/pyruvat-ratio på 25.8, er sensitivitet og spesifisitet oppgitt å være 96% (95% CI, 77%-99%) og 100% (95% CI, 59%-100%) for å skille PDH-defekt fra andre årsaker til medfødt laktacidose.

Økt laktat sees også ved andre medfødte stoffskiftesykdommer: Ved defekter i sitronsyre-syklus og pyruvat karboksylasedefekt type B er ratio økt. Ratio er normal/lav ved E3-defekt, PDH fosfatase-defekt, glykogenose type I, glukoneogenesedefekter og pyruvat karboksylasedefekt type A.

De vanligste årsakene til hyperlaktatemi er imidlertid sekundære, f.eks dårlig sirkulasjon/hypoksi. Da er ratio økt.

Utføres

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Rikshospitalet.

Forventet svartid

Pyruvat må analyseres innen 3 dager etter at prøven er tatt.

Analytisk og biologisk variasjon

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Lenke fungerer ikke - fjernes?

Analysemetode

Manuell metode.

Laktat dehydrogenase (LD) katalyserer reduksjonen av pyruvat til laktat med samtidig oksidasjon av NADH til NAD⁺. Reduksjon av absorpsjonen til NADH ved 340 nm er direkte proporsjonal med pyruvatkonsentrasjonen i prøven.