Redusert benhelse ses hos personer med cerebral parese (CP) i hele livsløpet og medfører økt risiko for beinskjørhet, rakitt og beinbrudd1. Spesielt hos voksne kan dette medføre smerter og nedsatt funksjon2.
Barn med CP har unormal benvekst med underutviklet benstruktur og/eller økt fettvev i benmargen. Voksne med CP har dårlig bevaring av benmassen og økende benskjørhet ved økende alder. 1
Redusert benhelse med mindre mineralisering av benvevet øker risiko for lav bentetthet (benskjørhet) av forskjellige grad som øker fare for beinbrudd, smerter, funksjonsfall, rakitt.
Årsak til redusert benhelse og redusert bentetthet (Bone Mineral Density, BMD) ved CP er som oftest spisevansker og/eller underernæring med redusert inntak av kalsium og vitamin D, lav soleksponering av huden, spesiell i vinter halvåret (fare for suboptimal vitamin D), lite fysisk aktivitet med vektbæring på skjelettet, samt medikamentbruk (f.eks. enzyminduserende antiepileptika, syrepumpehemmere, steroider).
Bentetthet kan estimeres med radiologisk undersøkelse av skjelett og med Dual energy X-ray Absorptiometry (DXA). DXA er den hyppigst anbefalte metode for evaluering av bentetthet som mål på benhelse345.
Lav bentetthet hos barn er definert som Z-score < /= minus 2,0 på DXA, og hos voksne < /= - (minus) 2,5.
Beinskjørhet (osteoporose) hos barn er basert på 2 kriterier:
Personer med CP har generelt økt risiko for brudd.
Fordi personer med CP utgjør en heterogen gruppe med varierende grad av funksjon og aktivitet, vil type og lokalisasjon av brudd variere med kjønn, alder og alvorlighetsgrad. Brudd ses hyppigst hos gutter, oftest rundt pubertet og spesielt hos de med mest omfattende motorisk funksjonsnedsettelse1.
Hovedanbefaling
Spørsmål om benhelse bør regelmessig tematiseres i legekonsultasjoner hos personer med CP, helst årlig hos personer med GMFCS nivå III - V (primært ikke- gående) ), og generelt ved pubertet, opphør av gange, menopause, aldring ( > 65 år) 36.
Utvidet anbefaling
I EtD-diskusjonen med brukerrepresentanter var det hovedsakelig utvidet anbefaling a) som var i fokus. Det var enighet om at fordelene ved fysisk/vektbærende aktivitet og sunt kosthold overgår ulempene ved det motsatte - med benskjørhet og brudd som mulig konsekvens. Gjennomførbarhet av tiltaket om fysisk aktivitet/vektbæring er ulikt for personer som er gående/ikke-gående. Nytten av at personer uten selvstendig stå-/gåfunksjon kommer opp i vektbærende stilling oppleves stor, men gjennomførbarheten kan være utfordrende for ungdom og voksne.
Det er avgjørende at personen med CP selv opplever dette som meningsfullt for at fordelen skal veie opp for ulempene. Blant brukerrepresentantene som selv er voksne med CP, var det ingen som hadde opplevd at benhelse har blitt tematisert i legekonsultasjoner hverken med undersøkelser eller anbefalinger om kosttilskudd. Det var enighet om at dette er viktig for å øke forståelse og motivasjon for tiltakene.
I EtD-diskusjonen med fagpersoner var det enighet om at det er viktig å tematisere benhelse i legekonsultasjoner og at det må gis god informasjon om de forebyggende tiltakene. Når det gjelder undersøkelsene som angitt, vurderes gjennomførbarheten som «antakeligvis ja», basert på manglende tilgang på ressurser og kompetanse mange steder (eks. DXA-scan). For de ulike tiltakene vurderes også gjennomførbarheten som «antakeligvis ja». Det ble diskutert vanskeligheter med gjennomførbarhet når det gjelder fysisk aktivitet og mobilisering til stående for personer med store hjelpebehov, omfattende feilstillinger og ungdom og voksen. For noen personer vil ulempene overgå fordelene.