PTP karakteriseres med trombocytopeni som oppstår innen 5-12 dager (noen publikasjoner rapporterer 2 -12 dager) etter transfusjon av cellulære blodkomponenter som inneholder trombocytter.

NB! Erytrocyttkonsentrater inneholder små mengder med trombocytter som kan utløse PTP.

• PTP forårsakes av anti-HPA antistoffer hos blodmottakeren, eventuelt passiv overførte antistoffer fra blodgiveren.
• Hos en HPA-1bb pasient har antistoffene vanligvis anti-HPA-1a spesifisitet, men andre HPA-antistoffer kan også forårsake PTP, dog sjeldenere. 
• De aller fleste pasienter er HPA-1bb kvinner immunisert i forbindelse med svangerskap. 
• Ved PTP destrueres både de transfunderte og pasientens egne trombocytter.

• Alvorlige blødninger grunnet alvorlig trombocytopeni kan forekomme i alle organer.
• Mest fryktede er hjerneblødning som kan ha et fatalt utkomme.
• PTP har en mortalitet på 5-20 %.
• Refraktæritet mot trombocytt-transfusjoner kan være den eneste symptom ved PTP. 

• Behandling bør initieres snarest ved mistanke når andre årsaker er utelukket og før utredning som kan ta tid, er fullført.
• Behandling er høydose intravenøst gammaglobulin (IVIg): 1-2 g/kg i 2 til 5 dager eller 500 mg/kg i fem dager.
• Man bør være tilbakeholdende med transfusjon, unntatt ved livstruende blødning.
• HPA-forlikelige trombocytt- og erytrocyttkonsentrater skal brukes hvis umiddelbart tilgjengelig.
• Dersom erytrocyttkonsentrat ikke er tilgjengelig, kan vanlig erytrocyttkonsentrat vaskes for å fjerne de kontaminerende trombocyttene.
• Nødvendig transfusjon skal ikke forsinkes i påvente av forlikelige eller vaskede blodkomponenter. 

PTP kan bekreftes ved HPA-typing og påvisning av HPA-antistoff hos pasienten.