Vevsperfusjonen svekket i en slik grad at kroppens metabolske behov ikke tilfredsstilles. Skyldes i hovedsak blodtrykksfall på grunn av blodtap, pumpe- eller fyllningssvikt i hjertet, eller endret væske-distribusjon

Karakterisert ved systolisk BT <90  eller et fall i systolisk trykk på 40 mmHg og tegn på nedsatt cerebral, perifer og renal sirkulasjon.

• Hypovolemisk sjokk: Reduksjon i blodvolum (blødning, dehydrering, brannskader).
• Kardiogent sjokk: Hjertepumpesvikt (hjerteinfarkt, arytmi, klaffedysfunksjon, septum/vegg ruptur).
• Obstruktivt sjokk: (tensjonspneumothorax, tamponade, massiv lungeemboli, pulmonal hypertensjon, hjertetumor, obstruktiv klaffesykdom)
• Nevrogent sjokk: Aktivering av autonome nervesystem (hode-/ryggmargsskade, synkope).
• Septisk sjokk: Systemisk inflammatorisk reaksjon. Se eget avsnitt.
• Anafylaktisk sjokk: Histaminmediert reaksjon. Se eget avsnitt.

• Hypotensjon, takykardi (takykardi forekommer i de tidligste fasene, mens bradykardi ses i de senere fasene), cyanose, bleke/kalde ekstremiteter, redusert kapillær fylning.
• Cerebral affeksjon kan gi døsighet, angst, uro, redusert bevissthet.
• Palpabel radialispuls tilsvarer systolisk BT >90.

• Sjokkleie: Pasienten ligger flatt med hevede ben (dersom det ikke er lungestuvning).
• Oksygen 5-10 liter/minutt på maske.
• Intravenøs væske. Legg 2 venfloner, grovest mulig.
• Videre behandling avhengig av årsak. Evt subkutant adrenalin (0,1 mg/10kg) ved mistanke om anafylaktisk sjokk.
• Rask innleggelse i sykehus etter adekvat akuttbehandling.