Sjokk

Sist oppdatert: 17.03.2022
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 0.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Vevsperfusjonen svekket i en slik grad at kroppens metabolske behov ikke tilfredsstilles. Skyldes i hovedsak blodtrykksfall på grunn av blodtap, pumpe- eller fyllningssvikt i hjertet, eller endret væske-distribusjon

Karakterisert ved systolisk BT <90  eller et fall i systolisk trykk på 40 mmHg og tegn på nedsatt cerebral, perifer og renal sirkulasjon.

 

 

Typer 

  • Hypovolemisk sjokk: Reduksjon i blodvolum (blødning, dehydrering, brannskader).
  • Kardiogent sjokk: Hjertepumpesvikt (hjerteinfarkt, arytmi, klaffedysfunksjon, septum/vegg ruptur).
  • Obstruktivt sjokk: (tensjonspneumothorax, tamponade, massiv lungeemboli, pulmonal hypertensjon, hjertetumor, obstruktiv klaffesykdom)
  • Nevrogent sjokk: Aktivering av autonome nervesystem (hode-/ryggmargsskade, synkope).
  • Septisk sjokk: Systemisk inflammatorisk reaksjon. Se eget avsnitt.
  • Anafylaktisk sjokk: Histaminmediert reaksjon. Se eget avsnitt.

Klinikk 

  • Hypotensjon, takykardi (takykardi forekommer i de tidligste fasene, mens bradykardi ses i de senere fasene), cyanose, bleke/kalde ekstremiteter, redusert kapillær fylning.
  • Cerebral affeksjon kan gi døsighet, angst, uro, redusert bevissthet.
  • Palpabel radialispuls tilsvarer systolisk BT >90.

Tiltak 

  • Sjokkleie: Pasienten ligger flatt med hevede ben (dersom det ikke er lungestuvning).
  • Oksygen 5-10 liter/minutt på maske.
  • Intravenøs væske. Legg 2 venfloner, grovest mulig.
  • Videre behandling avhengig av årsak. Evt subkutant adrenalin (0,1 mg/10kg) ved mistanke om anafylaktisk sjokk.
  • Rask innleggelse i sykehus etter adekvat akuttbehandling.

Referanser 

NEL -> sjokk