Meckels divertikkel

Sist oppdatert: 16.04.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Meckels divertikkel (MD) er et medfødt ileumdivertikkel og er den alminneligste gastrointestinale anomali. Det oppstår ved inkomplett lukning av ductus omphalomesentericus (DO) i 5.-7. uke i fosterlivet. For MD nevnes gjerne den såkalte 2-regel: insidensrate 2 %, 2 tommer langt, avstand innen 2 fot fra coecum. Men unntak fra denne huskeregelen forekommer hyppig. Divertikkelet ligger antimesenterielt med eget mesenterium og blodforsyning. MD er et ekte divertikkel idet det består av alle intestinallag. Det pluripotente cellelag som bekler DO innvendig, kan utvikle seg til forskjellige typer gastrointestinalt epitel. 60 % av MD inneholder heterotopisk vev, ventrikkelslimhinne i > 60 %, dernest pancreasvev > 15 %. Uten komplikasjoner gir MD ingen symptomer. Forekomsten av MD er lik hos menn og kvinner ved asymptomatiske tilfeller, men symptomgivende MD sees oftere hos menn, 3:1. Over halvparten med symptomatisk MD er under 10 år. De fleste symptomer er følger av heterotopisk vev.

Diagnostikk 

Blødning

Hyppigste komplikasjon. De fleste blødende MD sees hos barn, sjeldent over 30 års alder. Det varierer fra okkult til frisk, sjokkfremkallende blødning. 90 % av blødende MD har heterotopisk ventrikkelslimhinne. Se eget kapittel om nedre gastrointestinal blødning.

 

Ileus

Tarmobstruksjon kan forårsakes ved forskjellige mekanismer: streng, invaginasjon, volvulus, adheranser som følge av Meckels divertikulitt eller som komponent av brokksekk (Littrés hernie). Se eget kapittel om ileus.

 

Inflammasjon og perforasjon

10-20 % av kompliserte MD. Stase, spesielt ved MD med smal hals, kan forårsake inflammasjon og sekundær infeksjon. Opptrer som akutt abdomen. Tilstanden kan forveksles med akutt appendisitt.

 

Umblikalanomalier

Forekommer i opptil 10 %. Det kan være i form av fistel, sinus, cyste eller streng. Fistler kan opptre med kronisk sekresjon fra umbilicus med residiverende infeksjon, evt. bukveggsabscess. Fistulografi er som regel diagnostisk.

 

Neoplasme

0,5-3 % av symptomatisk MD. Neuroendokrin tumor over 30 % dernest leiomyom. Sjeldne tumores er sarkom (GIST), adenokarsinom, melanom og lymfom. Neoplasme i MD kan forårsake, og dermed oppdages, ved blødning, ileus invaginasjon og inflammasjon.

 

Sjeldent kan man finne fremmedlegeme og gallestein i MD.

Behandling 

Symptomatiske MD behandles med reseksjon og deling av eventuell streng. Avhengig av forholdene kan reseksjon gjøres med kilereseksjon og lukning på tvers eller segmental reseksjon. Ved mistanke om heterotopisk vev må man sikre seg at alt vev fjernes.

 

Asymptomatisk MD som tilfeldig intraoperativt funn
Reseksjon vurderes ved:

  • Pasienter < 40 år
  • MD lengre enn 4 cm
  • Smal divertikkelhals, < 2 cm
  • Streng ved en ellers makroskopisk normalt MD
  • Palpatorisk fortykket divertikkelvegg

ICD-10 

Q 43.0: Meckels divertikkel