APTT (aktivert partiell tromboplastintid)

APTT (tidligere Cephotest) er en test for kontaktaktiveringstid. Plasma inkuberes med et reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en aktivator av koagulasjonsfaktor XII. Deretter tilsettes kalsiumklorid, og tid til klott måles (i sekund). Fosfolipidpartiklene er nødvendige for interaksjon mellom koagulasjonsfaktorene, og eksponering av negativt ladde fosfolipider er en funksjon som celleoverflatene (fremfor alt på trombocyttene) har in vivo. Aktivatoren er negativt ladde partikler som f.eks silica, ellaginsyre eller kaolin. APTT måler den samlete aktiviteten/funksjonen til koagulasjonsfaktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII, i tillegg til prekallikrein og høymolekylært kininogen (HMWK). APTT er ikke følsom for mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor VII og XIII. APTT kan også være følsom for tilstedeværelse av fosfolipidantistoffer.

Monitorering av behandling med ufraksjonert heparin (standardheparin, ikke lavmolekylært heparin (LMWH)). Ved spørsmål om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC)) og ved utredning av blødningstilstander. APTT-resultatet er ikke vist å kunne predikere alvorlig blødning i forbindelse med kirurgiske inngrep, og generelt sett er APTT derfor ikke indisert preoperativt uten personlig historie eller familiehistorie på økt blødningstendens. Ved blødning og/eller mistanke om overdosering/akkumulering med direkte perorale antikoagulantia (DOAK) kan APTT være nyttig sammen med INR (protrombintid) for å vurdere antikoagulasjonseffekten kvalitativt. Konsentrasjonsmåling av DOAK er imidlertid anbefalt ved slik mistanke.

Pasientforberedelse

Ved intravenøs behandling med ufraksjonert heparin kan første kontrollprøve tas 4-6 timer etter start av behandlingen, og deretter 1-2 ganger per døgn.

Pasienten bør komme til sykehuslaboratoriet for prøvetaking grunnet begrenset holdbarhet på prøvematerialet. Hvis dette ikke er mulig, se Prøvetaking og Prøvebehandling.

Prøvemateriale

Citrat-plasma

Prøvetaking

1 citrat-rør. Røret fylles helt til angitt volum.

Unngå langvarig stase og tilstreb så optimal prøvetaking som mulig.

Prøvebehandling

Det er ulik prøvebehandling for prøve tatt i primærhelsetjenesten og prøve tatt ved sykehus.

Prøve tatt i primærhelsetjenesten

Blodet blandes ved å vende røret minimum 4 ganger straks etter prøvetaking.

Rørene sentrifugeres så raskt som mulig og innen 1 time etter prøvetaking.

Prøvene dobbeltsentrifugeres for å få plasma fritt for trombocytter.

Utførelse av dobbeltsentrifugering

• Citratrøret sentrifugeres ved 2000-2500 g i 10-15 minutter. Plasma avpipetteres til et plastrør (unntatt siste 0,5 mL plasma som ligger like over blodlegemene)
• Avpipetteringsrøret sentrifugeres ved 2000-2500 g i 10-15 nye minutter.
• Plasmaet pipetteres deretter til nytt plastrør som merkes med citrat-plasma og fryses. (Kast siste 0,5 mL plasma i bunnen av røret som har vært sentrifugert)

Hemolyserte prøver kan ikke analyseres, prøven må tas på nytt.

Husk å merke røret med prøvemateriale: citrat-plasma.

Frosset citrat-plasma sendes til sykehuslaboratoriet.

Prøve tatt ved sykehus

Blodet blandes ved å vende røret minimum 4 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven sentrifugeres snarest mulig etter prøvetaking ved 2000 - 2500 g i 10-15 minutter, evt ved 4000 g i 5 minutter.

Sentrifugering bør utføres innen 1 time etter prøvetaking (dersom pasienten behandles med heparin), ellers innen 4 timer.

Prøvevolum

Citratrøret må være helt fylt

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip. plasma

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 4 timer. Gjelder for både avpipettert citrat-plasma og i sentrifugert prøve oppbevart på blodlegemer.

Oppbevares 2 dager på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

APTT

Primærhelsetjenesten: APTTPH

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Referanseområde er basert på metode.

Forlenget APTT kan sees ved mangel/dysfunksjon av en enkelt koagulasjonsfaktor eller flere koagulasjonsfaktorer (faktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI eller XII). Følsomheten vil kunne variere med APTT-reagenset som benyttes, og mild mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktorer kan forekomme uten at APTT øker utenfor referanseområdet. APTT forlenges ikke ved mangel/dysfunksjon på faktor VII eller XIII. Arvelig mangel/dysfunksjon er sjelden, men de hyppigst forekommende er hemofili A (mangel/dysfunksjon på faktor VIII) og hemofili B (mangel/dysfunksjon på faktor IX). APTT vil kunne være forlenget hos pasienter med von Willebrands sykdom dersom konsentrasjonen av faktor VIII er redusert, men APTT er innenfor referanseområdet ved mild kvantitativ mangel på von Willebrand faktor (type I). Ervervede tilstander der APTT kan være forlenget er forbrukskoagulopati (DIC), leversvikt og vitamin K-mangel. Ufraksjonert heparin reduserer hovedsakelig aktiviteten av faktor II og X, og APTT benyttes derfor til monitorering av antikoagulasjonseffekten ved behandling med ufraksjonert heparin. Andre antikoagulasjonsmidler som kan gi forlenget APTT er warfarin, LMWH og DOAK (dabigatran, rivaroxaban, apixaban og edoxaban), men APTT er ikke egnet til å kvantitativt vurdere antikoagulasjonseffekten av disse legemidlene. Hos pasienter med tilfeldig oppdaget isolert forlenget APTT (ingen blødning og normal PT-INR) kan årsaken være tilstedeværelse av antistoffer (lupus antikoagulant), men pasienten kan også ha mangel/dysfunksjon på faktor XII, prekallikrein eller HMWK, som ikke har noen kjent klinisk betydning. En svært sjelden, men alvorlig årsak til forlenget APTT er inhibitor (antistoff) mot koagulasjonsfaktor (hyppigst faktor VIII). Kliniske opplysninger er viktig ved tolkning av forlenget APTT. Dersom årsaken ikke er kjent fra før er mixing av pasientprøven med normalplasma nødvendig. Etter blanding av 1 del pasientplasma og 1 del normalplasma måles APTT på nytt direkte og etter inkubering i 37⁰C.

Ved bruk av APTT er det viktig å huske at flere ulike koagulasjonsfaktorer kan påvirke resultatet. Ved akuttfase vil f.eks. faktor VIII øke slik at mangel/dysfunksjon på en av de andre koagulasjonsfaktorene kan maskeres (normal APTT til tross for mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor). Ved normal APTT og fortsatt sterk klinisk mistanke om blødersykdom bør man derfor gå videre og undersøke på mer spesifikke analyser. Normal APTT kan sees ved mild mangel/dysfunksjon på koagulasjonsfaktor (avhengig av følsomheten til reagenset). Ved mild kvantitativ mangel på von Willebrand faktor (type I), ved platedefekter og ved mangel/dysfunksjon på faktor VII og XIII vil APTT være innenfor referanseområdet.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon