Enkel selvmordsrisikovurdering

Hvert år tar rundt 600 personer sitt liv i Norge. To av tre er menn. De vanligste metodene er henging, skyting, hopp, drukning eller forgiftning. Den vanligste metoden ved forsøk er forgiftninger, og vi antar at rundt 10-15 ganger så mange forsøker å ta sitt liv som de som dør av selvmord. Det er beskrevet svært mange risikofaktorer som øker selvmordsfaren. Her nevnes noen: kjønn (mann), psykisk sykdom, rusbruk, tidligere selvmordsforsøk, selvmord i slekten, traumeopplevelse, alvorlig somatisk sykdom,

«De fleste psykiatriske pasienter har mange risikofaktorer for selvmord uten å være suicidale. De fleste som tar livet av seg har risikofaktorene i lang tid, men er bare kortvarig suicidale.»

Prof. Emeritus Ø. Ekeberg

En selvmordsrisikovurdering innebærer å sammenstille risikofaktorer og eventuelle beskyttende faktorer med utdypende kjennskap til pasientens suicidale intensjon og impulser her og nå.

Utforsk tankene rundt suicidønsket til du har oversikt over nåværende:

• Tanker
• Intensjon
• Planer
• Grad av impulsivitet
• Forberedelser
• Tilgang til midler
• Hindringer?
• Bestemt tid og sted?
• Andre forutsetninger?

Spør særlig etter:

• Forventet lettelse ved død (for andre, for en selv)
• Tapssituasjon: død hos nære, anseelse, sosial støtte, økonomi osv.
• Redusert autonomi (somatisk sykdom)
• Mangel på sosialt nettverk/støtte eller opplevelse av dette
• Håpløshet, følelse av å være fanget, tap av kontroll
• Alvorlighetsgrad forsøk, tidligere forsøk?
• Forsøk på å skjule seg
• Avskjedsbrev, gitt fra seg verdifulle ting
• Depressive eller paranoide vrangforestillinger, obs: imperativ hallusinose

Innen helsevesenet er det mye i en pasients liv vi ikke kan gjøre noe med, men ved nesten alle suicidale utsagn eller suicidforsøk er det mulig å snu intensjonen til mulighet for intervensjon. Vi skal alltid forsøke å lette pasientens situasjon, og vi må alltid hjelpe med er det vi kan behandle:

• Depresjon
• Psykose
• Andre psykiske lidelser
• Rusavhengighet
• Smertetilstander e.l.

Se eget avsnitt for fremgangsmåte hvis man ønsker psykiatrisk tilsyn.

Tiltak i avdeling

• Gjennomgang av eiendeler
• Fjerne midler til å skade seg på
• Fastvakt
• Sosionomvurdering
• Psykiatrisk tilsyn

Journalfør din vurdering, for eksempel:

«Pasienten fremstår [beskriv psykisk status, bekreft eller avkreft psykose eller alvorlig depresjon]. Pasienten har en statistisk økt suicidrisiko [rams opp faktorer], men den vurderes nå ikke økt utover dette/ikke å være overhengende/å være sterkt økt/å være overhengende. Følgende tiltak gjøres her på post […..] og etter utskrivelse gjøres avtale om..…..»

Døgninnleggelse i psykisk helsevern/TSB

1. Akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål har frivillig «krise-pakke»-opphold på 1-2 døgn hvor hovedfokus er å jobbe med håndtering av suicidale impulser
2. Dersom pasienten har en behandlingstrengende alvorlig sinnslidelse, kan en tvangsinnleggelse være nødvendig, se eget avsnitt.
3. Rusakuttmottaket kan være et alternativ ved en ruslidelse

Det bør som minimum etterstrebes «time i hånden», altså oppfølging innen kort tid etter utskrivelse dersom pasienten vurderes til å kunne reise hjem. Da finnes følgende alternativer:

1. Mange har en behandler, ring og avtal ny time hos vedkommende
2. Akutte ambulante team finnes ved alle DPS og skal ta inn pasienter til kortvarig oppfølgning etter et suicidforsøk
   1. Søndre Oslo DPS har bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø, tlf. 992 16 529 (vanlig kontortid)
   2. Nydalen DPS har bydelene Nordre Aker, Bjerke og Sagene, tlf. 23 02 33 00 (vanlig kontortid)
3. Ved utskrivelse kveld, helg, helligdager kan Sosial og ambulant akuttjeneste på legevakten være et alternativ, de er døgnåpne, tlf. 23 48 70 90

Fastlegen er et alternativ.