Suicidalitet er ikke bare knyttet til psykisk sykdom, men også rus, livskriser, smertetilstander og tap av funksjon/relasjon. Det kan være glidende overganger mellom selvmordsforsøk og selvskading. Alvorlighetsgraden av skadepotensialet er ikke alltid samsvarende med intensjon. Pasienter som legges inn grunnet et selvmordsforsøk eller kommer med suicidale ytringer under innleggelse trenger en vurdering av psykisk tilstand, samt en vurdering av behov for behandling og oppfølging.
Møt pasienten med omsorg og respekt. Det demper skam og selvbebreidelse, gir håp og nye perspektiver. Gjennomfør en vurderingssamtale.
Utforsk tankene rundt suicidønsket til du har oversikt over nåværende:
Undersøk særlig:
Ved nesten alle suicidale utsagn eller suicidforsøk er det mulig å snu intensjonen til mulighet for intervensjon. Vi skal alltid forsøke å lette pasientens situasjon, og vi må alltid hjelpe med er det vi kan behandle:
Det bør som minimum etterstrebes «time i hånden», altså oppfølgning innen kort tid etter utskrivelse dersom pasienten vurderes til å kunne reise hjem. Da finnes følgende alternativer:
Innleggelse er indisert ved nyoppstått eller klar forverring av en
Det kan også være aktuelt ved
Døgninnleggelse i psykisk helsevern/TSB
Selvskading har psykologiske årsaker, og er motivert av et behov for å regulere sterke følelser, flytte psykisk smerte til mer håndterbar fysisk smerte, formidle fortvilelse eller motta omsorg. Livstruende skader kan være påført uten intensjon om selvmord. Noen ganger kan intensjonen bak atferden være uklar også for den som påfører seg skaden, dersom dette er tilfelle bør suicidalitet vurderes. Selvskading behandles oftest best ved poliklinisk oppfølgning over tid, gjerne innenfor rammer av dialektisk adferdsterapi. Denne tilnærmingen legger vekt på en fast struktur for oppfølgning og å bruke alternative mestringsstrategier istedenfor selvskading for håndtering av følelser. Dersom pasienten er i et slikt behandlingsopplegg er det viktig at dette følges og pasienten kan skrives ut til planlagt oppfølgning.
For denne pasientgruppen er det særlig viktig å raskt få på plass et samarbeid på tvers av fagområder og etater, med en felles overordnet behandlingsplan og felles samarbeidsmøter. Man må sikre riktig diagnose og virksom behandling mot grunnlidelsen. Lengre døgninnlegger i psykisk helsevern er ofte ikke hensiktsmessig behandling for denne pasientgruppen. Behandlingsplanen bør inkludere en kriseplan/sikkerhetsplan og utarbeides sammen med pasient og pårørende. Planene bør legges under "Kritisk informasjon" og i kjernejournal.