Suicidalitet, selvmordsforsøk og selvskading

Sist oppdatert: 24.04.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfatter: Ingvild Strand Hovland
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Suicidalitet 

Suicidalitet er ikke bare knyttet til psykisk sykdom, men også rus, livskriser, smertetilstander og tap av funksjon/relasjon. Det kan være glidende overganger mellom selvmordsforsøk og selvskading. Alvorlighetsgraden av skadepotensialet er ikke alltid samsvarende med intensjon. Pasienter som legges inn grunnet et selvmordsforsøk eller kommer med suicidale ytringer under innleggelse trenger en vurdering av psykisk tilstand, samt en vurdering av behov for behandling og oppfølging. 

Vurderingssamtale 

Møt pasienten med omsorg og respekt. Det demper skam og selvbebreidelse, gir håp og nye perspektiver. Gjennomfør en vurderingssamtale.

 

Utforsk tankene rundt suicidønsket til du har oversikt over nåværende:

  • Tanker
  • Planer
  • Intensjon
  • Grad av impulsivitet
  • Forberedelser
  • Tilgang til midler
  • Hindringer?
  • Bestemt tid og sted?
  • Andre forutsetninger?

 

Undersøk særlig:

  • Forventet lettelse ved død (for andre, for en selv)
  • Tapssituasjon: død hos nære, anseelse, sosial støtte, økonomi etc.
  • Redusert autonomi (som ved somatisk sykdom)
  • Mangel på sosialt nettverk/støtte eller opplevelse av dette
  • Håpløshet, følelse av å være fanget, tap av kontroll
  • Alvorlighetsgrad forsøk, tidligere forsøk?
  • Forsøk på å skjule seg
  • Avskjedsbrev, gitt fra seg verdifulle ting
  • Depressive eller paranoide vrangforestillinger, obs: imperativ hallusinose

 

Ved nesten alle suicidale utsagn eller suicidforsøk er det mulig å snu intensjonen til mulighet for intervensjon. Vi skal alltid forsøke å lette pasientens situasjon, og vi må alltid hjelpe med er det vi kan behandle:

  • Depresjon
  • Psykose
  • Andre psykiske lidelser
  • Rusavhengighet
  • Smertetilstander e.l.

Tiltak i avdeling 

  • Fjerne midler som pasienten kan skade seg med, vurder også etasje
  • Vurder fastvakt
  • Kontakt pårørende dersom pasienten samtykker
  • Vurder behovet for sosionomvurdering
  • Be om et psykiatrisk tilsyn
  • Utarbeide sikkerhetsplan
  • Sørge for oppfølgning ved utskrivelse
  • Husk å kode X6n Villet egenskade

Alternativer for oppfølging etter utskrivelse 

Det bør som minimum etterstrebes «time i hånden», altså oppfølgning innen kort tid etter utskrivelse dersom pasienten vurderes til å kunne reise hjem. Da finnes følgende alternativer:

  1. Mange har en behandler i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ring og avtal ny time hos vedkommende
  2. Akutt ambulante team finnes ved alle DPS og skal ta inn pasienter til kortvarig oppfølgning
    1. Søndre Oslo DPS har bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø, tlf 99216529
    2. Nydalen DPS har bydelene Nordre Aker, Bjerke og Sagene, tlf 23023300
    3. Groruddalen DPS har bydel Alna, tlf 67965000
  3. Fastlegen er et alternativ.
  4. Ved utskrivelse kveld, helg, helligdager kan Sosial og Ambulant akutt-tjeneste på legevakten være et alternativ, de er døgnåpne, tlf 23050400 Psykososial akuttjeneste - Akutt helsehjelp og legevakt - Oslo kommune

Når tenke innleggelse 

Innleggelse er indisert ved nyoppstått eller klar forverring av en

  • psykoselidelse
  • alvorlig depresjon

Det kan også være aktuelt ved

  • overhengende suicidalitet
  • komplekst symptombilde og behov for utredning
  • dersom pasienten er i målgruppen for og motivert for «krisepakke», se under

 

Døgninnleggelse i psykisk helsevern/TSB

  • Dersom pasienten har en behandlingstrengende alvorlig sinnslidelse, kan en tvangsinnleggelse være nødvendig, se eget avsnitt i Bruk av tvang -lovverk
  • Akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål har «krise-pakke»-opphold:
    •  frivillig
    • 1-2 døgn
    • hovedfokus er å jobbe med håndtering av suicidale impulser med alternative mestringsstrategier og konkrete tiltak for å komme seg ut av krisen
  • Rusakuttmottaket kan være et alternativ ved en ruslidelse

Selvskading 

Selvskading har psykologiske årsaker, og er motivert av et behov for å regulere sterke følelser, flytte psykisk smerte til mer håndterbar fysisk smerte, formidle fortvilelse eller motta omsorg. Livstruende skader kan være påført uten intensjon om selvmord. Noen ganger kan intensjonen bak atferden være uklar også for den som påfører seg skaden, dersom dette er tilfelle bør suicidalitet vurderes. Selvskading behandles oftest best ved poliklinisk oppfølgning over tid, gjerne innenfor rammer av dialektisk adferdsterapi. Denne tilnærmingen legger vekt på en fast struktur for oppfølgning og å bruke alternative mestringsstrategier istedenfor selvskading for håndtering av følelser. Dersom pasienten er i et slikt behandlingsopplegg er det viktig at dette følges og pasienten kan skrives ut til planlagt oppfølgning.

Pasienter med gjentagende, alvorlig selvskade 

For denne pasientgruppen er det særlig viktig å raskt få på plass et samarbeid på tvers av fagområder og etater, med en felles overordnet behandlingsplan og felles samarbeidsmøter. Man må sikre riktig diagnose og virksom behandling mot grunnlidelsen. Lengre døgninnlegger i psykisk helsevern er ofte ikke hensiktsmessig behandling for denne pasientgruppen. Behandlingsplanen bør inkludere en kriseplan/sikkerhetsplan og utarbeides sammen med pasient og pårørende. Planene bør legges under "Kritisk informasjon" og i kjernejournal.