Pankreasamylase

Amylaser er enzymer som katalyserer hydrolyse av polysakkarider som stivelse og glykogen. I plasma dominerer to hovedtyper isoenzymer, S og P, produsert i henholdsvis spyttkjertler og pankreas. Pankreasamylase finnes nesten utelukkende i pankreas. Ved akutt pankreatitt og ved en del andre akutte tilstander i abdomen blir pankreasamylase frigjort til bukhulen og tatt opp i blodet. Ca. 25 % blir utskilt i urinen. Halveringstiden for pankreasamylase i plasma er ca. 10 timer.

Mistanke om eller kontroll av akutt pankreatitt. Vurdering av pankreasaffeksjon ved mistanke om obstruksjon av pankreasgangen (tumor, stein). Mistanke om nedsatt pankreasfunksjon (kronisk pankreatitt, cystisk fibrose). Pankreasamylase er bedre enn totalamylase ved ovennevnte indikasjoner.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)

Prøvetaking

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI.

Analysekode

AMYP

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Kvinner og menn

10–65 U/L

Kommentarer til referanseområdene

• Referanseområde i samsvar med NORIP (Nordic Reference Interval Project).
• Frem til ett års alder er det normalt å ikke ha målbart pankreasamylase i plasma. Deretter stiger nivået til voksne verdier ved cirka ti års alder.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon

Svært høye verdier kan sees ved akutt pankreatitt. P-pankreasamylase stiger 5–8 timer etter symptomdebut, når maksimal verdi innen 12–72 timer, og normaliseres under de første 3–7 døgnene. Vedvarende forhøyet p-pankreasamylase kan tyde på utvikling av komplikasjoner, for eksempel pankreascyster eller pankreasabscesser. Redusert mengde friskt pankreasvev, som ved kronisk pankreatitt, kan gi mindre stigning i verdiene. Nivået av p-pankreasamylase gjenspeiler derfor ikke nødvendigvis omfanget av pankreasskaden. Det er sett tilfeller med normal p-pankreasamylase ved akutt pankreatitt.

Moderat forhøyet verdi kan sees ved obstruksjon av pankreasgangen, for eksempel ved pankreascancer eller gallestein. Ved langsomt innsettende obstruksjon av utførselsgangen blir økningen av p-pankreasamylase sjeldent uttalt. Andre abdominale tilstander, som perforert ulcus ventriculi eller ileus, kan gi forhøyet p-pankreasamylase. Forhøyde verdier kan også sees ved kronisk nyresvikt, etter ERCP-undersøkelser eller traume og etter morfintilførsel (spasme i m.sphincter Oddi). Makroamylase er et kompleks av amylase og et immunoglobulin, enten IgA eller IgG, dette medfører redusert renal ekskresjon på grunn av størrelsen og ofte en øket amylaseaktivitet i plasma. Makroamylasemi har ingen patologisk betydning, men kan vanskeliggjøre tolkningen.

Ved forhøyet p-pankreasamylase av ukjent årsak kan undersøkelse av Lipase, P være indisert. Ved makroamylasemi forblir p-lipase normal, men ved nyresvikt kan p-lipase være både normal og høy. Hvis øket p-pankreasamylase skyldes redusert nyrefunksjon eller makroamylasemi, er u-amylase lav eller normal.

Lave verdier av pankreasamylase i plasma kan sees hos pasienter med ernæringssvikt og ved eksokrin pankreasinsuffisiens. En tredjedel av pasienter med kronisk pankreatitt og pankreascancer har lave verdier. Ved forverrelse av kronisk pankreatitt og ved obstruksjon på grunn av cancer forekommer dog forhøyede verdier. Ved cystisk fibrose sees lave verdier.