Postiktal fase, ekskretavgang, tungebitt og muskelstølhet taler for krampeanfall.

DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK VED KRAMPEANFALL

• Epilepsi
• Cerebrovaskulært. Subaraknoidalblødning, TIA/slag, hypertensiv krise, sinusvenetrombose.
• Annen CNS-patologi? Traumatisk skade, meningitt, hjernetumor.
• Kardial synkope/arytmi.
• Metabolsk årsak. Hypoglykemi, hypokalsemi, Panikkanfall og hyperventilering.
• Feberkramper.
• Psykogent/funksjonelt anfall, dissosiative tilstander.
  • Øyne oftest åpne ved epileptisk anfall, lukkes voluntært ved psykogene anfall, øynene ruller opp om en trekker opp øyelokket.
  • Epileptiske anfall er preget av stereotype, synkrone bevegelse, også i ansiktmuskulaturen.
  • Psykogene anfall er preget av rigiditet, avvergebevegelser, intermitterende og uregelmessige bevegelser. Ofte rytmiske kopulerende bekkenbevegelser, pasienten kan gå opp i bro (opistotonusstilling) i tonisk fase, og hodedreining fra side til side.
• Abstinenskramper.
• Forgiftninger og rusmidler. En rekke medikamenter kan utløse kramper, se i Felleskatalogen.

• Generaliserte:
  • toniske, kloniske og generaliserte tonisk-kloniske (GTK)
  • absencer, myokloniske anfall, atoniske (astatiske) anfall
• Fokale: kan være begrenset til kun motoriske, sensoriske eller autonome manifestasjoner uten endret bevissthet.
• Serieanfall: Gjentatte anfall med oppklaring av bevisstheten mellom anfallene.
• Status epilepticus: Gjentatte anfall uten oppklaring av bevisstheten mellom anfallene.

• Sikre frie luftveier. Det skal ikke puttes fremmedlegemer i munnen.
• Stesolid 10 mg rektalvæske evt iv. Stesolid kan gjentas så lenge det er beredskap med tanke på respirasjonsdepresjon. Vurder muligheten for simulering og om Stesolid skal holdes tilbake. Ved manglende effekt av Stesolid innlegges pasienten på sykehus.
• Sikre at pasienten ikke skader seg. Stabilt sideleie. Opp med sengehestene.
• Observer pasienten i postiktalfasen (minutter - timer). Man kan da finne forvirring, trøtthet og forbigående nevrologiske funn (invertert plantarrefleks).
• Etter krampene: Klinisk og nevrologisk undersøkelse – differensialdiagnostikk (se ovenfor).
• Forebyggende medikamenter mot krampeanfall igangsettes vanligvis bare ved abstinenskramper. Stesolid gis ikke forebyggende.

• Ved førstegangskramper:
  • Ta orienterende lab: Hb, CRP, SR, leukocytter, glukose, natrium, kalium, kalsium, magnesium, kreatinin, TSH, FT4, FT3, ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase, gamma-GT, CDT
  • Henvis til nevrologisk poliklinikk ved lokalsykehus for vurdering
  • Henvis til MR-caput med frist innen 4 uker (kopi til nevrolog)
• Ved kjent epilepsi er det aktuelt med medikamentfastende serumspeil av antiepileptika hos fastlege neste dag.
• Obsposten kan være aktuell ved langvarig postiktalfase.
  • ta orienterende blodprøver, minimum elektrolytter, kreatinin og CK
  • evt. mediakemtfastende serumspeil
• Førerkortinndragelse: Stort sett alltid ved generaliserte kramper. Ved tvil overlates vurderingen til overlege her eller til nevrolog. Se Førerkortinndragelse (eget kapittel).
• Serieanfall og status epilepticus legges inn på nevrologisk avdeling.
• Feberkramper: Se barnekapittel
• Abstinenskramper: Vanligvis ønskelig med innleggelse til observasjon, f.eks på Obsposten. Se egne kapittel for abstinensbehandling og for utredning av abstinenskramper.
• Videre oppfølging og medisinering må vanligvis skje hos egen lege.