Medisinske tilstander med økt risiko hos voksne

Medisinske tilstander med økt risiko hos voksne med CP

Voksne med cerebral parese (CP) har økt risiko for en rekke kroniske tilstander; diabetes type 2, høyt blodtrykk, astma, epilepsi, ischemisk hjertesykdom, slag, hjerte-karsykdom, leversykdom, osteoartritt, benskjørhet, undervekt, kronisk lungesykdom og psykisk sykdom (depresjon, angst, bipolar lidelse og schizofreni). Forekomsten av en eller flere av de nevnte tilstandene er rapportert til 20 % hos voksne med CP1.

Det er ingen sikker årsak til hvorfor voksne med CP har en økt risiko for disse tilstandene, og det er få studier som har sett på om noen spesielle undergrupper av CP skiller seg ut. Det er imidlertid vist at forekomsten av undervekt, underernæring og forstoppelse er høyere hos ikke-gående voksne, og at forekomst av epilepsi er høyere hos voksne med CP med utviklingshemming1.

Lite fysisk aktivitet og mye stillesitting kan øke risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, kreft og type 2-diabetes. Stillesittende atferd er mer vanlig hos voksne med CP, spesielt blant personer med mest omfattende funksjonsnedsettelse, sammenlignet med voksne uten CP. Voksne med CP er også mindre fysisk aktive enn ungdommer med CP23.

Det er ikke dokumentert økt risiko for kreft blant voksne med CP, men det er beskrevet en økt risiko hos personer med utviklingshemming1. Evnen til å ivareta egenomsorg og tolke symptomer kan være nedsatt hos voksne med CP, og kompliseres ofte ytterligere av kognitive utfordringer og kommunikasjonsvansker45.

Voksne med CP trenger kontinuitet i omsorgen og tilgang på leger og annet helsepersonell med ekspertise på disse tilstandene1. I barnemedisin er det fortsatt vanlig at barnelegen tar hånd om de fleste medisinske tilstander, mens det i voksenmedisin er mer seksjonert, noe som forutsetter at personer med CP oppsøker de enkelte spesialister separat. Det er derfor viktig med gode overføringsrutiner mellom helsetjenestene innenfor barnemedisin og voksenmedisin.

Hovedanbefaling

Voksne med CP bør få informasjon om økt risiko for en rekke medisinske tilstander. Voksne med CP bør oppfordres til å følge generelle helseråd og delta i generelle oppfølgings- og screeningsprogram167.

Utvidet anbefaling

1. Vær spesielt oppmerksom på symptomer som kan indikere diabetes type 2, høyt blodtrykk, astma, epilepsi, ischemisk hjertesykdom, slag, hjerte-karsykdom, leversykdom, osteoartritt1.
2. Voksne med CP bør oppfordres til å ta kontakt med lege hvis de oppdager nye symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom. Ved endret og/eller uavklart symptombilde bør voksne med CP henvises til spesialist for differensialdiagnostikk8.
3. Fra tidlig voksen alder bør personer med CP tilbys regelmessig kontroll av blodtrykk9.
4. Voksne med CP bør tilbys screening for kreft på lik linje med den generelle befolkning. (screening for livmorhals-, bryst- og tarm-kreft) Screening og masseundersøkelser - Kreftforeningen10.
5. Voksne med CP bør følges med kontroll av vekt og ernæring Spise, drikke, svelge og ernæring.
6. Alle med CP bør oppfordres til daglig fysisk aktivitet, og til å begrense stillesitting267.

Praktisk, slik kan anbefalingen følges

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver anbefalinger om fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne6. Voksne anbefales minst 150-300 minutter per uke med aerob fysisk aktivitet og moderat intensitet, eller 75-150 minutter per uke med høy intensitet.

I tillegg anbefales styrketrening med moderat til høy intensitet minst to ganger i uken7. Spesifikke anbefalinger av dose og intensitet for trening av utholdenhet og styrke for personer med CP er beskrevet av Verschuren et al i tabell III2.

Kommunen har som ansvar å legge til rette for fysisk aktivitet for personer med utviklingshemming i tråd med nasjonale faglige råd11. I Helsedirektoratets veileder «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» beskrives det at tiltak og hjelp til å etablere gode vaner bør inngå i individuell plan12.

Praktiske barrierer kan bidra til at voksne personer med CP ikke oppsøker fastlege eller deltar i nasjonale screeningprogram. Helse- og omsorgstjenesteloven understreker at personer med funksjonsnedsettelser har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven11.

• Styrken på anbefalingen vurderes som sterk.

En sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste i målgruppen i de aller fleste situasjoner.

Anbefalingen er basert på en internasjonal klinisk retningslinje6, en nasjonal klinisk retningslinje7 og tre systematiske oversiktsartikler av henholdsvis høy19 og lav8 metodisk kvalitet, samt brukere og fagpersoners samlede kunnskap og erfaring.

I EtD-diskusjonen med brukere og fagpersoner var det enighet om betydningen av tiltakene, og at fordelene overgår ulempene for alle anbefalingene. Betydningen av en tilrettelagt utredningssituasjon ble tillagt stor vekt, da fysiske barrierer kan føre til manglende screening og undersøkelse for personer med omfattende motoriske funksjonsnedsettelser.