Amylase

Mistanke om, samt kontroll av akutt pankreatitt. Totalamylase i plasma øker imidlertid også ved flere ikke-pankreatiske sykdommer. På grunn av manglende spesifisitet bør totalamylase erstattes av pankreasamylase ved mistanke om pankreassykdom.

Pasientforberedelse

Ingen.

Prøvetaking

Serum (evnetuelt Li-heparinplasma), urin, drensvæske/kroppsvæske (må ikke være veldig viskøs).

Holdbarhet

Serum/plasma: 7 dager i romtemperatur (15-25°C).

Kvinner og menn

Serum/plasma: 25-120 U/L

Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål.

Utføres i ukedager.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Amylase er et enzym som katalyserer hydrolyse av polysakkarider som stivelse og glykogen. I plasma finnes to hovedtyper av isoenzymer produsert i henholdsvis spyttkjertler og pankreas. Mens pankreasamylase er forholdsvis pankreasspesifikk, finnes spyttamylase i en rekke andre organer som lunger, testikler, ovarier og eggledere med flere. Normalt er det omtrent like mye av de to isoenzymene i plasma. Halveringstiden i plasma er ca. 10 timer for pankreasamylase og ca. 15 timer for spyttamylase. Omtrent 25% blir utskilt i urinen.

Ved akutt pankreatitt og ved en del andre akutte tilstander i abdomen blir pankreasamylase frigjort til bukhulen og tatt opp i blodet.

Serum/plasma

Kun høye verdier har klinisk betydning.

Svært høye verdier, over 10 ganger øvre referansegrense, kan sees ved akutt pankreatitt, og er nærmest diagnostisk for denne tilstanden hos en pasient med akutt abdomen. Men flere pasienter med akutt pankreatitt har ikke så høye verdier, det mest vanlige er 4-6 ganger øvre referansegrense. Nivået av totalamylase gjenspeiler ikke nødvendigvis omfanget av pankreasskaden. Ved akutt pankreatitt stiger totalamylase innen 2-12 timer, når maksimal verdi innen 12-24 timer, og faller til normale verdier innen 3-4 døgn. Vedvarende forhøyet totalamylase kan tyde på utvikling av komplikasjoner.

Moderat høye verdier, 5-10 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved perforert ulcus duodeni, ileus, ruptur av ektopisk svangerskap og andre akutte abdominaltilstander, og ved diabetisk ketoacidose.

Verdier opp til 5 ganger øvre referansegrense kan sees ved sykdommer i spyttkjertler, for eksempel parotitt og steindannelse, ved kronisk nyresvikt, morfintilførsel (spasme i m. sphincter Oddi) og ved såkalt makroamylasemi. Makroamylase er et kompleks av amylase og et immunoglobulin, enten IgA eller IgG, som på grunn av størrelsen medfører redusert renal ekskresjon og derfor ofte økt totalamylase. Makroamylase har ingen patologisk betydning, men kan vanskeliggjøre tolkningen. Ved forhøyet totalamylase av ukjent årsak bør derfor pankreasamylase og lipase også vurderes. Samtidig økt lipase og pankreasamylase taler for pankreasaffeksjon og passer ikke med makroamyase. Dersom totalamylase og pankreasamylase begge er lett til moderat økt uten samtidig økt lipase, kan det foreligge lett pankreasaffeksjon eller makroamylase. Dersom totalamylase er økt, men ikke pankreasamylase (eller lipase) taler det for økt spyttamylase eller makroamylase. Hvis økt totalamylase skyldes redusert nyrefunksjon eller makroamylasemi, er amylase i urin normal. Lett økt totalamylase forårsaket av økt spyttisoenzym kan sees under graviditet, ved sykdommer i kvinnelige genitalia, og ved bronkialcancer.

Urin

Høye verdier ventes ved alle former for hyperamylasemi unntatt de som skyldes redusert nyrefunksjon eller makroamylasemi.

Enzymatisk kolorimetrisk metode fra Roche Diagnostics.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK