Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

D-dimer

Sist oppdatert: 10.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.6
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

D-dimer dannes ved at fibrinkoagel (uløselig/kryssbundet fibrin) brytes ned. Selve D-dimer molekylet består av to fibrinmonomerer holdt sammen i C-terminal endene av kovalente bindinger. Slike strukturer finnes ikke i fibrinogen og løselig fibrin, og D-dimer er derfor et spesifikt nedbrytningsprodukt av uløselig/kryssbundet fibrin. Økt D-dimer i plasma tilsier at det er eller har vært en pågående trombingenerering med dannelse av kryssbundet fibrin intravaskulært, og at dette fibrinet har blitt brutt ned (fibrinolyse).

Indikasjoner 

Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC).

Labteknisk 

Prøvemateriale

Citrat-plasma

 

Prøvetaking

1 citrat-rør m/blå kork. Røret fylles helt til angitt volum.

 

Unngå langvarig stase

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 4 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven sentrifugeres raskt etter prøvetaking ved 2000 - 2500 g i 10-15 minutter, eventuelt ved 4000 g i 5 minutter.

Prøver som er tatt i primærhelsetjenesten: citrat-plasma pipetteres over i plastrør for innsending til sykehuslaboratoriet. Husk å merke røret med prøvemateriale: citrat-plasma.

 
Prøvevolum

Citratrøret må være helt fylt

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.plasma

 

Holdbarhet og oppbevaring:

Romtemperatur: 48 timer. Gjelder for både avpipettert citrat-plasma og i sentrifugert prøve oppbevart på blodlegemer.

Oppbevares 2 dager på laboratoriet

 

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, SI

 

Analysekode

DDIM

 

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Kliniske beslutningsgrenser 

Aldersjusterte beslutningsgrenser ved venøs tromboembolisme:

Alder (år)

Beslutningsgrense
(mg/L FEU)

Kommentar

≤ 50 år

< 0,50

 

51 – 80 år

< alder x 0,01

Eksempel: 60 år: < 0,60 mg/L FEU

≥ 80 år

< 0,80

 

Aldersjustert beslutningsgrense (cut-off) blir benyttet. D-dimer øker med alderen og flere studier viser at aldersjustert beslutningsgrense for D-dimer gir bedre spesifisitet uten tap av sensitivitet. Dette betyr reduksjon i antall pasientar som må utredes radiologisk uten signifikant økning av antall DVT eller LE som blir oversett (6,7).

Tolkning 

Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f. eks ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er som hovedregel ikke indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. I enkelte algoritmer inngår D-dimer måling etter negative radiologiske undersøkelser hos pasient med høy sannsynlighet for DVT eller LE.

 

Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f. eks infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimer analysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer ofte allerede er økt av annen årsak. Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. CLSI. Quantitative D-dimer for the Exclusion of Venous Thromboembolic Disease; Approved Guideline. CLSI document H59-A. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute; 2011.
  2. NICE. Venous thromboembolic diseases: The management of venous thromboembolic diseases and the role of thrombophilia testing. Clinical guideline 144. London: National Institute for Health and Clinical Excellence. 2012.
  3. Bates SM, Jaeschke R, Stevens SM, Goodacre S, Wells PS, Stevenson MD, et al. Diagnosis of DVT: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest. 2012;141(2 Suppl):e351S-418S.
  4. Keeling DM, Mackie IJ, Moody A, Watson HG. The diagnosis of deep vein thrombosis in symptomatic outpatients and the potential for clinical assessment and D-dimer assays to reduce the need for diagnostic imaging. Br J Haematol. 2004;124(1):15-25.
  5. British Thoracic Society guidelines for the management of suspected acute pulmonary embolism. Thorax. 2003;58(6):470-83.
  6. Parry BA et al. International, multicenter evaluation of a new D-dimer assay for the exclusion of venous thromboembolism using standard and age-adjusted cut-offs. Thromb Res 2018;166:63–70.
  7. Farm M et al. Age-adjusted D-dimer cut-off leads to more efficient diagnosis of venous thromboembolism in the emergency department: a comparison of four assays. J Thromb Haemost 2018; 16: 866–75.