D-dimer dannes ved at fibrinkoagel (uløselig/kryssbundet fibrin) brytes ned. Selve D-dimer molekylet består av to fibrinmonomerer holdt sammen i C-terminal endene av kovalente bindinger. Slike strukturer finnes ikke i fibrinogen og løselig fibrin, og D-dimer er derfor et spesifikt nedbrytningsprodukt av uløselig/kryssbundet fibrin. Økt D-dimer i plasma tilsier at det er eller har vært en pågående trombingenerering med dannelse av kryssbundet fibrin intravaskulært, og at dette fibrinet har blitt brutt ned (fibrinolyse).
Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC).
Prøvemateriale
Citrat-plasma
Prøvetaking
1 citrat-rør m/blå kork. Røret fylles helt til angitt volum.
Unngå langvarig stase
Prøvebehandling
Blodet blandes ved å vende røret minimum 4 ganger straks etter prøvetaking.
Prøven sentrifugeres raskt etter prøvetaking ved 2000 - 2500 g i 10-15 minutter, eventuelt ved 4000 g i 5 minutter.
Prøver som er tatt i primærhelsetjenesten: citrat-plasma pipetteres over i plastrør for innsending til sykehuslaboratoriet. Husk å merke røret med prøvemateriale: citrat-plasma.
Citratrøret må være helt fylt
Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.plasma
Holdbarhet og oppbevaring:
Romtemperatur: 48 timer. Gjelder for både avpipettert citrat-plasma og i sentrifugert prøve oppbevart på blodlegemer.
Oppbevares 2 dager på laboratoriet
Analysen utføres ved:
Medisinsk biokjemi, SI
Analysekode
DDIM
Utføres
Øyeblikkelig hjelp
Daglig
Aldersjusterte beslutningsgrenser ved venøs tromboembolisme:
Alder (år) |
Beslutningsgrense |
Kommentar |
≤ 50 år |
< 0,50 |
|
51 – 80 år |
< alder x 0,01 |
Eksempel: 60 år: < 0,60 mg/L FEU |
≥ 80 år |
< 0,80 |
Aldersjustert beslutningsgrense (cut-off) blir benyttet. D-dimer øker med alderen og flere studier viser at aldersjustert beslutningsgrense for D-dimer gir bedre spesifisitet uten tap av sensitivitet. Dette betyr reduksjon i antall pasientar som må utredes radiologisk uten signifikant økning av antall DVT eller LE som blir oversett (6,7).
Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f. eks ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er som hovedregel ikke indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. I enkelte algoritmer inngår D-dimer måling etter negative radiologiske undersøkelser hos pasient med høy sannsynlighet for DVT eller LE.
Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f. eks infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimer analysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer ofte allerede er økt av annen årsak. Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.
se tabell Analytisk og biologisk variasjon