Rhabdomyolyse

Sist oppdatert: 23.05.2023
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfatter: Ola-Lars Hammer
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Rhabdomyolyse M 62.8

Skademekanisme/bakgrunn 

Skade på muskler gir nekrose av muskelvev med frigjøring av intracellulære substanser i blodbanen.

 

Creatin kinase (CK) i blodbanen kan øke kraftig og myoglobin påvises i urinen. Alvorlighetsgraden varierer fra asymptomatisk påvisning av intracellulære muskelenzymer i blodprøver til ekstreme enzymnivåer, elektrolyttforstyrrelser og akutt nyresvikt. Anslagsvis 400 tilfeller årlig i Norge

 

85% av multitraumepasienter får en grad av rhabdomyolyse og av disse utvikler 10-50% akutt nyresvikt. 60% har flere årsaker. 10% har muskulære myopatier og muskulære metabolske forstyrrelser. Hos disse er residivfrekvensen høy.

 

  • Felles for alle utløsende årsaker er at direkte skade på cellemembranen eller forstyrrelse av ATPase-pumpene fører til en økning i fritt, intracellulært Ca²⁺.
  • Økningen i Ca²⁺ aktiverer proteaser, øker muskelcellenes kontraktilitet, forstyrrer mitokondrieaktiviteten og danner oksygenradikaler.
  • Dette skader ATP-produksjonen ytterligere som videre forverrer dysfunksjonen i ATPase pumpene.
  • Ca²⁺ strømmer ukontrollert inn i cellene og bidrar til kontinuerlig muskelfiberkontraksjon, nedbrytning av proteiner og destruksjon av cellen.
  • Intracellulært K⁺, fosfat, proteinet myoglobin, creatin kinase (CK) og urat frigjøres til blodbanen

 

 

Anstrengelsesutløst rhabdomyolyse

  • Kan sees hos friske mennesker uten myopatier
  • Oftest utrente personer →
  • Store kraftanstrengelser med dårlig muskeloksygenering
  • Forverres av dehydrering og salttap/svetting
  • Subklinisk myoglobinemi, myoglobinuri og øket CK

Kliniske funn 

  1. Muskel/leddsmerter (særlig proksimalt i skuldre/hofter)
  2. Muskelsvakhet
  3. Mørk urin (pigmenturi) (myoglobinmuri)

 

I tillegg kan man oppleve

  • Kvalme/oppkast
  • Tachycardi
  • Arytmier (EKG)
  • Magesmerter
  • Endret bevissthet (alkohol/narkotika/traume/elektrolyttforstyrrelser)
  • Palpasjonsømhet i muskulatur
  • Ødemer
  • Blemmer/misfarging (grunnet ischemi) (< 10 %)

 

Akutt nyresvikt

  • Vanlig ved rhabdomyolyse
  • Nyreskade kan forekomme ved CK > 10 000 U/L
  • Risikoen for nyresvikt er lavere ved CK < 20 000 U/L
  • Riskikoen for nyresvikt øker ved dehydrering sepsis og acidose, og kan da også sees ved lavere CK-verdier.
  • Myoglobin gir nyresvikt ved at de store proteinene tetter nyretbuli, toksisk skader nyreceller direkte og gir vasokonstriksjon.
  • Selv om myoglobin er toksisk for nyrecellene er dette normalt ikke noe problem før dehydrering, acidose og ischemi er til stede samtidig.
  • Nyresvikt ved rhabdomyolyse har en dødelighet på 20 %.

 

Se etter

  1. Misfarget, rosa/mørk urin
  2. Stigende kreatinin og urea (karbamid)
  3. Synkende urinproduksjon

Laboratatorieprøver 

Creatin kinase (CK)

Stiger 2-12 timer etter start av muskelskade og når maksimum i løpet av 24 til 72 timer.

 

Kjønn

Alder

Referanseområde

Enhet

Kvinne

< 210

U/L

Mann

0 - 49 år

< 400

U/L

Mann

> 50 år

< 280

U/L

 

CK har en halveringstid på 1,5 dager og blodverdiene synker normalt 3-5 dager etter muskelskaden. Der verdiene ikke synker må man mistenke vedvarende muskelskade eller compartmentsyndrom. Ved symptomatisk rhabdomyloyse er CK oftest minst 5 x referanseverdien, men verdier sees fra 1500 U/L til over 100 000 U/L. Det er ingen absolutt CK-grense for rhabdomyolyse.

 

Myoglobinuri

  • Proteinet myoglobin frihjøres fra ødelagt muskulatur og skilles hurtig ut i urinen.
  • Myoglobin skilles ut i urinen når plasmakonsentrasjonen stiger over 1,5 mg/DL og er synlig ved plasmaverdier over 100-300 mg/DL
  • Myoglobin har en halveringstid på 2-3 timer, altså mye kortere enn CK. CK kan derfor være forhøyet lenge etter at myoglobin har normalisert seg og U-stix er negativ.
  • Siden 25-50% av rhabdomyolysepasientene har normal u-stix for myoglobin har denne testen for lav sensitivfitet til å være diagnostisk alene.

 

Proteinuri

Sammen med myoglobin frigjøres mange andre proteiner fra ødelagte muskelceller. 45 % av pasientene vil derfor ha utslag på proteiner i urinen på U-stix.

 

Urinsyre

  • Frigjøring av puriner fra ødelagte celler øker mengden urinsyre (urat, ionisert form) i blodet.
  • Økningen kan forverres av nyresvikt som vil hindre utskillelsen.

 

Metabolsk acidose

Metabolsk acidose er vanlig og da gjerne med øket anion gap (som tegn på øket mengde laktat og/ller nyresvikt)

 

I tillegg tas

Leukocytter m/diff, trombocytter, leverprøver, glukose og PT (prothrombin tid)

Behandling 

Væsketerapi

Mål: Behandle sjokk og bevare nyrefunksjonen

 

Elektrolyttforstyrrelsene vil gi pollakisuri og rask dehydrering noe som forverrer nyretoksisiteten fra selve rhabdomyolysen.

 

  • 6-12 liter 0,9 % NaCl per døgn.
  • Sikre diurese > 250 ml/time
  • Behandlingen kan stoppe når CK < 5000 U/L

 

Monitorere elektrolytter

Forsert alkalisk diurese

Effekten er omdiskutert. Reduserer den toksiske effekten av myoglobin samt utfellingen.

 

  • Først 1000ml NaHCO3 167mmol/l eller 300ml NaHCO3 500mmol/l i.v. over 15-20minutter
  • Deretter NaHCO3 167mmol/l, 50-150ml/t i.v. eller NaHCO3 500mmol/l 20-50ml/time i.v.

 

Dialyse

Behandler hyperkalemien, acidosen og hyperfosfatemi.

Prognose 

  • Prognosen er avhengig av bakenforliggende årsak, og graden av elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt.
  • CK-verdi alene er ikke en god parameter for prognosen. De fleste med anstrengelsesutløst rhabdomyolyse gjenvinner normale nyre- og muskelfunksjoner over tid.

 

Alvorlig rhabdomyolyse etter skade med behov for intensivbehandling har en dødelighet på 20%.