Totalprotein i urin

Omkring 70 kg proteiner passerer hvert døgn gjennom nyrenes glomeruli, men bare 1,5–2 g slipper normalt gjennom glomerulusfilteret og ut i primærurinen. Primærurinen inneholder en relativt øket andel av lavmolekylære proteiner. Mer enn 99 % av proteinene i primærurinen blir absorbert og nedbrutt i proksimale tubuli. Noe protein blir også utskilt i nyretubuli, f.eks. Tamm-Horsefall-protein som de hyaline sylindrene er laget av og som er grunnsubstans i alle typer sylindre.

Hvert døgn utskilles 50–150 mg protein i urinen, det meste av dette er skilt ut i nyretubuli. Økt proteinutskillelse sees ved glomerulær skade og/eller tubulær skade. Ved mindre, glomerulære skader får man ofte en selektiv glomerulær proteinuri med økt utskillelse av albumin, transferrin og orosomukoid. Ved mer omfattende skade blir det en uselektiv glomerulær proteinuri hvor proteinmønsteret i urin er mer serumlikt. Tubulær skade nedsetter reabsorpsjonen av de lavmolekylære proteiner. Den tubulære proteinuri har derfor, i tillegg til albumin, økt utskillelse av lavmolekylære proteiner som alfa1-mikroglobulin, beta2-mikroglobulin og frie lette immunglobulinkjeder av både kappa og lambda type.

Utredning og kontroll av tilstander med proteinuri, for eksempel nefrotisk syndrom og preeklampsi. Hjelpevariabel ved u-proteinelektroforese.

Pasientforberedelse

• Spoturin: Ingen.
• Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin:
  • Samlingen av urin starter fra morgenen. Gå på toalettet som vanlig, vær nøye med å tømme blære. Noter klokkeslett. All urin heretter, til og med første urinlating neste morgen skal nå samles i en beholder uten tilsetning. Noter klokkeslett igjen. Beholder bør stå kjølig under samling.

Oppgi døgndiurese!

Prerenal proteinuri, med verdier i området 0,15–2 g/døgn kan forekomme ved hjertesvikt, nyrevenetrombose, nyrevenekompresjon, feber, myelomatose og som ortostatisk proteinuri.

Renal proteinuri kan sees ved en rekke nyrelidelser. Glomerulære skader med verdier i området 0,3–20 g/døgn kan forårsakes av glomerulonefritt, preeklampsi, bindevevssykdommer, nyreamyloidose og myelomnyre. Tubulære proteinurier med verdier i området 0,15–2 g/døgn, kan sees ved kronisk pyelonefritt, tungmetallforgiftninger, galaktosemi, tyrosinemi, cystinose, Wilsons sykdom og cystenyre.

Postrenal proteinuri, med verdier i området 0,3–1 g/døgn, kan forekomme ved infeksjoner i urinveiene.

Se for øvrig Albumin, U.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon