Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

C4

Sist oppdatert: 10.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Komplementsystemet består av mer enn 30 ulike proteiner som dannes i leveren. Systemet er en viktig del av immunforsvaret og deltar bl.a. i prosesser som fjerning av immunkomplekser, fagocytose og lyse av bakterier. Komplementfaktor C4 er involvert i den klassiske aktiveringsveien og lektinaktiveringsveien, men ikke i den alternative aktiveringsveien. Den klassiske aktiveringsveien blir aktivert bl.a. av antigen-antistoffreaksjoner, mens den alternative veien kan startes av bl.a. visse mikroorganismer uavhengig av antistoffer. C4 syntetiseres i leveren og kan bli nedsatt ved leversvikt og kronisk aktiv hepatitt. Nedsatt C3 og normal C4 kan sees ved dysregulering av den alternative komplementaktiveringsveien ved ulike typer glomerulonefritt. Produksjonen av C4 stiger ofte ved inflammasjoner. Sykdommer med økt komplementaktivering via den klassiske veien kan ytre seg med lave konsentrasjoner av C4 i plasma. Et spesielt eksempel er medfødt mangel på C1-esteraseinhibitor, som klinisk ytrer seg med anfallsvis opptreden av ødemer subkutant, bronkialt eller i tarm og urinveier og kalles hereditært angioødem (HAE). Symptomene kan komme i alle aldre. Hevelsen kan vare i 2-5 dager. Hevelser kan utløses av stress, graviditet, p-piller, mindre traumer eller kirurgiske inngrep. Hevelse i øvre luftveier kan gi fare for kvelning. Diagnosen bekreftes ved å måle nedsatt C1-inhibitorkonsentrasjon (Type I) eller nedsatt C1-inhibitorfunksjon (Type II). Medfødt mangel på C4 er sjelden, men fører til alvorlig systemisk erythematosuslignende sykdom.

Indikasjoner 

Mistanke om medfødt komplementdefekt. Klinisk mistanke om hereditært angioødem. Eventuelt ved mistanke om immunkomplekssykdom, antistoffmediert hemolyse, kryoglobulinemi, SLE, vaskulitter og glomerulonefritter. Bør rekvireres samtidig med C3 dersom det er mistanke om sykdom med økt komplementaktivering og forbruk av komplement.

Labteknisk 

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)

 

Prøvetaking

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL

 

Holdbarhet og oppbevaring

Kjøleskaptemperatur: 7 døgn

Oppbevares 7 døgn på laboratoriet

 

Kommentar

Ved bestilling av C4 blir C3 alltid utført samtidig.

 

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, SI, Lillehammer

 

Analysekode

C4

 

Utføres

Hverdager

Referanseområder 

Kvinner og menn: 0,13–0,32 g/L

 

Referanseområde er basert på metode.

Tolkning 

Høye verdier sees ved akutte inflammasjoner med akuttfasereaksjoner ettersom C4 er et akuttfaseprotein. Normal konsentrasjon av C4 når andre akuttfaseproteiner viser økt konsentrasjon, kan tyde på økt komplementaktivering den klassiske veien (forbruk). I slike tilfeller kan ev. komplementaktivering bekreftes ved å måle det terminale komplementkomplekset (TCC eller C5b-9).

 

Lave verdier kan være et tegn på økt forbruk, men sees også ved nedsatt syntese. Sees bl.a. ved immunkomplekssykdom og komplementaktivering via den klassiske aktiveringsveien, kryoglobulinemi, visse immunhemolytiske anemier, systemisk lupus erythematosus i aktivt stadium, kronisk aktiv hepatitt, subakutt bakteriell endokarditt, Grampositiv bakteriemi, disseminert cytomegalovirusinfeksjon, medfødt mangel på C4 og ved hereditært angioødem. Ved mistanke om hereditært angioødem må også C1-inhibitor analyseres (C1-inhibitorfunksjon og antigenkonsentrasjon).

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Gaya Da Costa et al. Age and Sex-Associated Changes of Complement Activity and Complement Levels in a Healthy Caucasian Population. Front Immunol. 2018; 9: 2664.
  2. Wong EKS et al. Diseases of complement dysregulation—an overview. Semin Immunopathol. 2018; 40(1): 49–64. https://dx.doi.org/10.1007%2Fs00281-017-0663-8.
  3. Estey MP et al. CLSI-based transference of the CALIPER database of pediatric reference intervals ...Clinical Biochemistry 46 (2013) 1197–1219, https://doi.org/10.1016/j.clinbiochem.2013.04.001
  4. Referandeområde hentet fra Brukerhåndbok i immunologi og transfusjonsmedisin (OUS) (prosedyrer.no) november 2021