Gallestein obstruerer galleblærens utløp og gir kjemisk inflammasjon, eventuelt sekundær bakteriell infeksjon. Kan kompliseres med gangren/puss i galleblæreveggen (empyem), abcessdannelse, perforasjon til bukhulen (peritonitt) eller kompresjon av gallegang (Mirizzi syndrom). Forutgås ofte av perioder med gallesteinslignende smerter. Ved gallesteinsanfall som varer utover 24 timer, må man mistenke utvikling til kolecystitt. Etter hvert tilkommer feber, kvalme/oppkast og nedsatt allmenntilstand.

De fleste pasientene vil respondere på antibiotika, men ved innkilt konkrement eller gangrenøs kolecystitt må operasjon eller drenasje vurderes for å unngå perforasjon med utvikling av peritonitt og sepsis.

Klinisk undersøkelse

• Palpasjon og/eller perkusjonsømhet subkostalt høyre side (Murphy’s tegn)

Laboratorieprøver

• Hb, leukocytter, CRP, ALAT, ALP, yGT, bilirubin, amylase

Billeddiagnostikk

• UL-lever/galle/pancreas er 1.valg, alternativt CT abdomen/bekken ved dårlig pasienten og usikker klinisk diagnose.
• Supplerende MRCP ved mistanke om konkrementer i d.choledocus¹⁾

¹⁾ Pasienter med forhøyet bilirubin og/eller gallegangsdilatasjon på UL/CT.

Initialt væske, analgetika, spasmolytika.

Konservativ behandling vurderes ved: 1) lite plager tidligere/førstegangskolecystitt; 2) anamnese > 5-7 døgn; 3) høy alder/alvorlig komorbiditet.

• Immunkompetente pasienter med beskjedne symptomer, lett/moderat leukocytose/CRP-stigning og temperatur < 38,5 °C kan observeres uten antibiotika.
• Antibiotika (se Antibiotikaveileder i sykehus)

Ved manglende behandlingsrespons hos ikke-operabel pasient skal ultralydveiledet galleblæredrenasje (transhepatisk) utføres. Vurderes også ved uttalt klinikk. Drenet bør ligge 5-7 dager, og antegrad kolangiografi via drenet må utføres før seponering for å se at det er frie galleveier uten choledochuskonkrement. Ved manglende kontrastpassasje fra galleblære til choledocus (innkilt konkrement i infundibulum eller cysticus) beholdes drenet. Ved choledocuskonkrement henvises pasient til ERCP før seponering av dren.

Behandlingsalgoritme for akutt kolecystitt

Akutt bakteriell infeksjon i galleblæren pga. stase og iskjemi i galleblæreveggen som ses primært hos hospitaliserte og kritisk syke pasienter. Må mistenkes ved sepsis og/eller forhøyede leverprøver/ikterus hos kritisk syke pasienter. Diagnostikk er som for kalkuløs kolecystitt. Behandling er antibiotika og perkutan drenasje. Ved manglende respons eller tegn til galleblærenekrose og/eller perforasjon gjøres akutt kolecystektomi.

Pasienter som er operert for akutt kolecystitt trenger ingen planlagt oppfølging.

Pasienter med konservativt behandlet kolecystitt har risiko for residiv. Man anslår risikoen for mellom 25-50 %. Ved 1.gangs tilfelle kan pasienten tilbys elektiv kolecystektomi eller ekspektans. Ved residiverende kolecystitt anbefales operasjon. Eldre pasienter med økt risiko ved kirurgi må vurderes individuelt. Elektiv operasjon etter akutt kolecystitt bør planlegges tidligst 8-10 uker etter utskrivelse.

Pasienter med perkutan drenasje hvor kolangiografi er uten kontrastovergang til choledocus utskrives til poliklinisk kolangiografi. Dersom det fortsatt ikke er kontrastovergang til choledocus må pasienten beholde drenet inntil elektiv operasjon.

NB! Pasienter som utskrives med inneliggende dren skal ha resept på forbruksmateriell til drensskylling (502 og 505).

NB!! Pasienter som har fått lagt stent i gallegangen under innleggelsen må henvises til ERCP stentfjernelse ved utskrivelse.

• K80.0 Gallestein med akutt galleblærebetennelse
• K80.1 Gallestein med annen galleblærebetennelse (kronisk)
• K81.0 Akutt galleblærebetennelse (uten stein)
• K81.1 Kronisk galleblærebetennelse (uten stein)