Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

FGF 23 protein

Sist oppdatert: 03.02.2023
  Sendeprøve: OUS, Aker Hormonlaboratoriet
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Synonym 

Fibroblast growth factor 23

Fibroblast vekstfaktor 23

Indikasjon 

Forstyrresler i fosfatmetabolismen, ved hypofosfatemi og økt fosfat i urin. Uklar årsak til osteoporose.

 

Utføres kun etter avtale, henvendelse til Hormonlaboratoriet: telefon 22 89 47 08

Prøvematerialet 

Frosset EDTA plasma

Prøvetakingsrutiner 

  • Analysen utføres kun etter avtale med Hormonlaboratoriet.
  • Prøven tas på EDTA-rør. Nødvendig prøvevolum: 1 ml plasma.
  • Røret fylles helt.
  • EDTA-røret sentrifugeres innen 30 minutter.
  • Plasma overføres til plastrør og fryses umiddelbart .
  • Plasma sendes frosset til Hormonlaboratoriet.
  • Rekvisisjonen merkes tydelig med: "Fibroblast vekstfaktor 23 protein".

 

Rekvisisjon

Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS (labfag.no)

Referanseområder 

Referansegrense for begge kjønn:
≥ 18 år 23 – 95 ng/l

Bakgrunn og tolkning 

FGF-23 utskilles hovedsakelig fra osteocytter og osteoblaster. FGF-23 fører til redusert reoptak av fosfat i de proksimale tubuli i nyrer. Dette fører til økt urinutskillesle av fosfat og senkete plasmakonsentrasjoner. Forstyrrelser i fosfatmetabolismen har for flere tilstander vist seg å ha sin årsak relatert til FGF-23 nivå.

Økt nivå av FGF-23 ses ved svulster som lager for mye FGF-23 og kan gi hypofosfatemi og et osteomalasiliknende sykdomsbilde. Ved nyresykdom (CKD3-5) øker FGF-23 og PTH, samt nedsatt danning av Vitamin 1,25-(OH)2 (aktivt vitamin D). FGF-23 kan være aktuelt å måle ved nyresvikt og vurdering av behandling ved nyreutløst benpåvirkning.

Lave nivå av FGF-23 er uvanlig, men kan sees ved hyperfosfatemi.

Biologisk variasjon 

CVi: 14,2 % CVg 13,4 %, se biological variation database

Metodens måleområde 

6,5-5000 ng/l
Prøver med resultat > 5000 ng/l kan fortynnes 1:10. Dette vil føre til noe økt måleusikkerhet.

Analysemetode 

Forbehandling
ingen


Prinsipp
Kjemiluminescence immunoassay

 

Metode
Catcher-antistoffet er et monklonalt anti-FGF-23 antistoff som sitter festet på magnetpartikler (solid fase). Et
annet monoklonalt antistoff (spesifikt for et annet epitop på FGF-23) konjugert til fluorescein binder til FGF-23 og danner
en "sandwich". Responssignalet genereres ved at det tilsettes et tredje monoklonalt anti-fluorescein antistoff som
er konjugert til et isoluminol derivative. Et Kjemiluminescence signal induseres ved reaksjon mellom isoluminol derivativet
og et starter reagens.


Referansepreparat: -


Leverandør/instrument
Liaison kit kit fra DiaSorin. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i 2020.

 

Molar masse
27954 g/mol


Utføres

Etter avtale, henvendelse til Hormonlaboratoriet: telefon 22 89 47 08 eller hormonlaboratoriet@ous-hf.no

Interferens 

Antiserum kryssreaksjon
Følgende komponenter er testet uten påviselig kryssreaksjon:

  • Protein - Humant albumin
  • Kolesterol
  • Urin syre
  • Total protein
  • FGF-19
  • FGF-21
  • BMP-7

 

Annen interferens
Følgende komponenter interfererer ikke opptil følgende konsentrasjoner:
Konjugert og ukonjugert bilirubin: 20 mg/dl
Hemoglobin: 1000 mg/dl
Triglyserider: 3000 mg/dl
Humant anti-mus antistoff (HAMA): 6220 ng/ml.

Referanser 

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: Kit produsent.