PSA

PSA produseres i epitelceller i prostatas kjertelvev, og er i praksis vevsspesifikt hos menn. PSA er et enzym, en protease, som katalyserer nedbrytning av sædvæskekoagel. Forhøyede verdier kan sees ved alle sykdommer i prostata, inklusive kreft, benign hyperplasi og prostatitt. En del pasienter med intrakapsulær kreft har normal verdi, men med økende utbredning av sykdommen øker sannsynligheten for høy s-PSA. Nytten av s-PSA til diagnostikk og stadieinndeling av prostatakreft er omdiskutert. Men s-PSA er nå vel etablert som kontrollparameter for pasienter med kjent kreftsykdom.

Halveringstiden for PSA i serum etter radikal prostatektomi er ca. tre døgn. I serum er mesteparten av det målbare PSA bundet til alfa1-antikymotrypsin, mens en mindre andel er fritt. Det er vist at ved en gitt konsentrasjon av total-PSA, er den frie fraksjonen i gjennomsnitt mindre ved kreft enn ved benign hyperplasi. Dette kan være til hjelp i differensialdiagnostikken, spesielt i det vanskelige området 4–10 µg/L. En lav fri fraksjon (f. eks. < 10 %) kan styrke en malignitetsmistanke, men en høy fraksjon (f. eks. > 20 %) kan svekke den.

Kontroll av pasienter med kjent prostatakreft. Diagnostikk ved klinisk mistanke om prostatakreft hvis behandling er aktuelt. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.

Pasientforberedelse:

Sykling kan i sjeldne tilfeller gi forhøyet PSA. Biopsitaking, kateterisering eller cystoskopi gir høye verdier.

Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel

Prøvebehandling:

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring:

Kjøleskap: 5 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

PSA

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Pasienter med benign hyperplasi kan ha høye verdier. Ca. 80 % har s-PSA under 10 µg/L, mens ca. 20 % har verdier mellom 10 og 30 µg/L. Hos den enkelte pasient kan konsentrasjonen svinge betydelig (opptil 50 %), avhengig av fysisk aktivitet og hormonstatus. Akutt prostatitt kan gi meget høye verdier, med normalisering ved helbredelse. Vær oppmerksom på at sykling, også på ergometersykkel, kan gi forhøyet PSA i serum.

Kontroll

Hvis pasienten behandles med transurethral reseksjon av prostata (TURP) og/eller antiandrogen terapi, kan stigende/synkende verdi av s-PSA være et uttrykk for økende/minkende mengde cancervev. Men antiandrogen terapi vil hos noen pasienter medføre relativt lav s-PSA (stundom under 4 µg/L) selv ved utbredt sykdom. Hvis pasienten behandles med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder PSA i serum 3 uker etter inngrepet tyde på gjenværende prostatavev eller gjenværende kreftvev. Vær oppmerksom på at PSA-verdien hos enkelte pasienter med avansert prostatakreft kan falle pga nevroendokrin differensiering av tumorcellene, som da mister evnen til å produsere PSA. Dette skjer oftest sent i sykdomsforløpet.

Diagnostikk

Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Hos en pasient med prostatisme og knuter i prostata, vil selvsagt sannsynligheten for kreft øke med økende pretestsannsynlighet og økende verdi av s-PSA. Ved hvilken grenseverdi posttestsannsynlighet for kreft begynner å bli større enn pretestsannsynlighet, vil avhenge av hvilket sykdomsspekter vi ser. Trolig vil grensen ligge i området 10-15 µg/L. Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. Ved en del andre tilstander kan s-PSA også være forhøyet: Benign hyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.

Feilkilder

Høy s-PSA forekommer etter en del inngrep: Grundig rektal eksplorasjon (litt forhøyet hos noen få pasienter), prostatamassasje, prostatabiopsi, cystoskopi, kateterisering av urinblære og transurethral reseksjon av prostata.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon