Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Jern

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
03.05.2024Versjon 0.6

Bakgrunn 

Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg (0,1 %) i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin bindes til spesifikke transferrinreseptorer på cellemembranen etterfulgt av endocytose av transferrinreseptor-jern-komplekset. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytokromer og proteiner. Bloddannende marg har størst behov og må tilføres 25-30 mg (400-500 µmol) jern per døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erytrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen. Den kliniske betydning av å måle s-jern alene er begrenset. Størst relevans er beregning av transferrinmetning (se Transferrinmetning). Ved jernoverskudd med økt tilførsel av jern til plasma kan bindingskapasiteten til transferrin overskrides med dannelse av småmolekylære jernkomplekser kalt NTBI («non-transferrin-bound-iron») med en konsentrasjon på 1-2 µmol/L.

Indikasjoner 

Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd, utførelse av jernbelastningstest og kontroll av behandling med jernkelator (desferrioxamin o.l.). Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter.


Ferritin er et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd.

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3–4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven taes tidligst 7–10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

 

Kommentar til rekvirering

Laboratoriet har innført en ordning som gjør at analyse av TIBC, Jern og Transferrinmetning kobles slik at alle blir utført når en av dem er rekvirert.

 

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin-plasma)

 

Prøvetaking

Serumrør med gel

Unngå langvarig stase

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,3 mL avpip.serum

 

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 10 timer

Kjøleskap: 7 dager

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

 

Analysekode

FE

 

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Referanseområder 

Kvinner og menn
0–5 dager 18,0–45,0 µmol/L
5 dager–5 uker 11,0–36,0 µmol/L
5–8 uker 10,0–31,0 µmol/L
8 uker–6 mnd 3,0–29,0 µmol/L
6 mnd–13 mnd 5,0–28,0 µmol/L
13 mnd–13 år 5,0–20,0 µmol/L
13 år–18 år 10,0–25,0 µmol/L
> 18 år 9,0–34,0 µmol/L

Referanseområde i samsvar med NORIP (Nordic Reference Interval Project).

 

Ref: (1)

Tolkning 

Lave verdier med transferrinmetning < 16 % sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

 

Høye verdier med transferrinmetning > 40-45 % er typisk ved genetisk hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling og etter blodtransfusjon. Transferrinmetning > 100 % ved kjent jernoverskudd eller under jernbehandling, tyder på NTBI («non-transferrin-bound-iron»).

 

Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), inntak av jerntabletter, intoksikasjon pga. overdose av jerntabletter, akutte leukemier.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84.
  2. Ulvik RJ, Romslo I. Døgnvariasjon i serumjernkonsentrasjonen hos friske mennesker. Tidsskr Nor Lægeforen 1977; nr. 12: 552-3.