Tilstanden betegner en infeksjon i bløtvevet rundt anus og/eller rektum. De vanligste symptomene er smerte og hevelse, men feber og generell sykdomsfølelse med sepsis kan forekomme, særlig ved dyptliggende abscesser. Årsaken til anale abscesser er som regel betennelse i de anale kjertler som dreneres i nivå med linea dentata.

Abscesser klassifiseres etter beliggenhet. Perianale (overflatiske), intersphinkteriske, ischiorektale og supralevatoriske/perirektale. 20-30 % er assosiert med fistler, spesielt ved residiverende abscesser.

Diagnosen stilles oftest ved klinisk undersøkelse. Dyptliggende abscesser kan dog være vanskelig å påvise klinisk. Undersøkelsen bør om mulig gjøres med pasienten i benholdere, og involverer ytre inspeksjon og rektal eksplorasjon. Supplerende diagnostikk kan benyttes dersom man utifra anmanesen mistenker anorektal abscess men ikke påviser dette ved klinisk undersøkelse. MR bekken er den beste undersøkelsen, men dersom dette ikke er tilgjengelig innen rimelig tid kan man gjøre en CT bekken.

Pasienten skal opereres som øyeblikkelig hjelp, pasienter med SIRS-tegn skal prioriteres.

Palpabel abscess dreneres uten videre utredning i narkose. Adekvat hudincisjon med digital nedbrytning av alle septa i abscessen og grundig skylling. Det bør tas bakterieprøve fra puss/abscesscavitet. Innleggelse av dren bør unngås, i prinsipp skal hudincisjon være stor nok slik at dren er unødvendig. Ved svært dype/langstrakte abscesser kan man legge bølgedren dersom dette anses nødvendig. Man skal konsultere overlege ved store abscesser og i de tilfeller man peroperativt ikke klarer å finne en dyptliggende abscess ved incisjon.

Supralevatoriske abscesser skal dreneres via rektum.

Man skal som hovedregel ikke lete etter analfistel i akuttfasen ved incisjon av en abscess. Ved kjent underliggende fistel eller residiverende abscesser som gir mistanke om underliggende fistel kan man i enkelte tilfeller vurdere å legge inn setondrenasje. I disse tilfeller skal bakvakt konsulteres.

Tilleggsbehandling med antibiotika gis til pasienter med sepsis-tegn, ved stor cellulitt og hos immunsupprimerte pasienter.

Ukompliserte abscesser behandles med laxantia, grønnsåpebad og hånddusj til såret er grodd. Kontroll er ikke nødvendig. Pasienten bør informeres om å ta rekontakt med lege dersom det etter ca 3 måneders observasjon er tegn til fistel.

Større, mer kompliserte abscesser skal følges opp med tanke på underliggende fistler. De kan også følges opp den første postoperative tiden på sårpoliklinikken.

• K60.1 Perirektal abscess
• K60.3 Iskiorektal abscess
• K60.4 Intersfinkterisk abscess
• K61.0 Perianal abscess