Autoimmun encefalitt antistoffer

Autoimmun encefalitt

• Anti-NMDA reseptor
• Anti-GABA B reseptor 1 og 2
• Anti-AMPA reseptor 1 og 2
• Anti-LGI1
• Anti-CASPR2
• Anti-DPPX

Elektronisk rekvirering anbefales.

For rekvirenter uten tilgang til elektronisk rekvirering, se rekvisisjon.

Prøvemateriale

0,5 ml Serum (gelglass kan brukes), Avpipetteres
10 dråper Spinalvæske

Forsendelse

Ved blodtilblandet spinalvæske, sentrifugeres og avpipeteres. Spinalvæsken pipetteres over i plastrør (5 ml), ikke send sterilinbeholder.

Negativ

Indirekte immunfluorescens

Seksjon for medisinsk immunologi (MI), OUS, Ullevål.

1-8 dager

Svartid kan avvike pga ferie/redusert bemanning.

Limbisk encefalitt er en sjelden sykdom som rammer det limbiske systemet. Det limbiske systemet er et området i hjernen som omfatter hippocampus, amygdala, hypothalamus og cortex i insula og gyrus cinguli. Tilstanden er en differensialdiagnose bl.a. ved subakutte forvirringstilstander og ikke sjeldent et uttrykk for en paraneoplasi.

Limbisk encefalitt er nå en velkarakterisert tilstand med subakutt debut av symptomer: redusert korttidshukommelse, endret adferd, kramper, amnesia, psykose. Det er spesifikke MR endringer i tinninglappen. Hvis tilstanden ikke er gjenkjent, kan pasienten bli feilbehandlet med alvorlige konsekvenser. Med tidlig diagnose og behandling er prognosen god.

Det er flere autoantistoffer som assosieres med tilstanden. De fleste antistoffene er rettet mot antigener lokalisert på celleoverflaten eller intracelullært. Noen antistoffer er assosiert med paraneoplasi. F.eks. anti-NMDAR assosieres med ovarialt og testikulært teratom, men det påvises hos ca. halvparten av pasientene.

Påvisning av autoantistoffer er en viktig del av diagnosen. Antistoffene kan påvises i serum og/eller spinalvæske.

Antistoff mot NMDA reseptor med indirekte immunfluorescens metode. Foto: Seksjon for medisinsk immunologi, OUS.