Albumin

Utredning og kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Vurdering av væskebalansen. Utredning ved ødem av ukjent årsak. Tilleggsundersøkelse ved analyse av albuminbundne komponenter, for eksempel kalsium.

Pasientforberedelse

Ingen

Prøvetaking

Heparinplasma eller serum er foretrukne materialer. EDTA-plasma kan benyttes. Uspesifisert materiale.

Holdbarhet

2 mnd ved romtemperatur, 3 mnd i kjøleskap eller fryser.

Gravide har lavere verdier pga. hemodilusjon, og en kan se ca. 10 % lavere verdier hos sengeliggende.

Kommentarer til referanseområdene (1)

1. Barnereferansegrenser er hentet fra: Transference of CALIPER pediatric reference intervals to biochemical assays on the Roche cobas 6000 and the Roche Modular P. Clin Biochem. 2016 Jan;49(1-2):139-49.
2. Voksne er hentet fra helhetvurdering, vurdering av resultat fra Nobida, og egne uttrekk fra primærhelsetjenesten Ullevål 2019. ( 1)

Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.

Utføres daglig hele døgnet, Ø-hjelpsanalyse.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Albumin utgjør omkring 60% av proteinet i plasma og produseres i levercellene, ca. 12 - 25 gram pr. døgn hos friske unge voksne. Ved økte behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma og ca. 180 g i vevsvæske. Halveringstiden for albumin i plasma er 15-19 dager. Proteinet har to hovedfunksjoner: Det er et transportprotein for bl.a. fettsyrer og andre lipider, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, tyroksin, trijodtyronin og legemidler, og det står for 80% av det kolloidosmotiske trykk i plasma som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor sees som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er under ca. 20 g/L.

Høye verdier sees ved akutt dehydrering.

Lave verdier forekommer ved en rekke tilstander:

• Redusert syntese: Levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon og akuttfase respons.
• Økt nedbrytning: Inflammasjoner.
• Lekkasje til ekstravaskulært rom: Brannskader, sjokk og ascites.
• Økt tap: Preeklampsi, proteintapende nyre- og tarmsykdommer og brannskade.
• Overhydrering: Overbehandling med intravenøse væsker.

Uttalt reduserte verdier, under 25 g/L, sees i første rekke ved indre eller ytre tap. Moderat reduserte verdier, ned mot 25 g/L, er typisk ved inflammasjon, dårlig ernæringstilstand og væskeretensjon.

Metastaserende kreftsykdommer gir redusert albumin. Ved konstriktiv perikarditt kan man se uttalt hypoalbuminemi.

Feilkilder

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-albumin med 3–15 % (2)

Fargebinding, bromkresolgrønt, fra Roche Diagnostics.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK