Angstlidelser

• Vi foreslår at kvinner med behandlingstrengende angstlidelse tilbys prekonsepsjonell veiledning hos behandlende lege (psykiater eller fastlege). (III)

• Vi anbefaler at faste psykofarmaka ikke seponeres uten at behandlende lege (psykiater, fastlege) rådføres. (III)
• Vi foreslår at ikke-medikamentell behandling, som for eksempel kognitiv atferdsterapi, vurderes som førstelinjebehandling ved angstlidelse av mildere alvorlighetsgrad. (III)

For generelle anbefalinger om medikamentell behandling, se delkapitlene Medisinering under svangerskap og Medisinering ved amming.

Når ulike angstsymptomer varer over tid og er så alvorlige at de påvirker livskvalitet, relasjoner og funksjon, anses kvinnen å ha en angstlidelse. Angstlidelser deles inn i følgende hovedtyper:

• Generalisert angstlidelse: Konstant og overdreven bekymring for dagligdagse ting, som påvirker daglig fungering.
• Panikklidelse: Gjentatte, uventede panikkanfall med fysiske symptomer som hjertebank, svette, svimmelhet og pustevansker.
• Fobier: Irrasjonell frykt for spesifikke objekter eller situasjoner, og unngåelsesatferd.
• Tvangslidelse: Tilbakevendende, uønskede tanker og handlinger som utføres for å redusere angst. 

Forekomsten av angstlidelser under svangerskap og barseltid er omtrent lik som blant kvinner generelt,12 med omkring én av ti gravide rammet. Generalisert angst forverres ofte under graviditet, og tvangslidelser kan bli mer uttalte i barseltiden.3 De fleste angstlidelser er ikke direkte knyttet til svangerskap og fødsel, men er ofte noe kvinnene har slitt med tidligere. De store fysiske og psykiske endringene i denne fasen kan imidlertid føre til en forverring.

Metaanalyser viser liten sammenheng mellom prenatal angst og fosterutfall,4 men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Sterk angst under graviditet kan være svært belastende for kvinnen og påvirke livsstil som ernæring, fysisk aktivitet, søvn, parforhold og rusmiddelbruk. Angstlidelse kan også føre til bekymring for barnet og påvirke mor-barn-tilknytningen.4 Mødre med tvangslidelser kan oppleve uønskede tvangstanker om å skade barnet,5 men dette betyr ikke at de vil handle på dem. Disse tankene er forskjellige fra psykotiske tanker, som preges av svekket innsikt og realitetsbrist.

De fleste angstlidelser behandles som ellers i livet. Kognitiv atferdsterapi eller annen egnet samtaleterapi kan vurderes for kvinner ved moderate tilstander.6 Slik behandling bør gis av psykolog, psykiater eller fastlege. Behov for medikamentell behandling bør vurderes i samråd med psykiater. Et panikkanfall kan gi intense følelser av hjelpeløshet, desperasjon og frykt for å miste kontrollen.7 Gravide med panikklidelse kan derfor frykte panikkanfall under fødsel og ønske planlagt keisersnitt.