Negative eller traumatiske fødselsopplevelser

• Vi foreslår at alle kvinner får mulighet til å snakke om sin fødselsopplevelse før de forlater fødeavdelingen, da kvinnens opplevelse ofte kan avvike fra helsepersonellets vurdering. (IV)

• Hvis lege har vært involvert under fødselen, foreslår vi at vedkommende snakker med kvinnen, helst innen dag 1-2 etter fødselen. Alternativt kan legen ringe henne etter at hun har reist hjem. (IV)

• Hvis fødselen har vært traumatisk, foreslår vi at legen vurderer om kvinnen har symptomer på PTSD og henviser til spesialisert hjelp ved behov. (III)

• Vi anbefaler at gravide som har hatt traumatiske fødselsopplevelser tidligere, tilbys muligheten til å gjennomgå forrige fødsel og utarbeide en fødselsplan for den kommende fødselen sammen med lege eller jordmor. Dette kan foregå i primærhelsetjenesten eller på sykehuset, avhengig av kvinnens ønske og sykehusets kapasitet. (IV)

Et hovedmål i norsk svangerskapsomsorg er å sikre en god fødselsopplevelse.1 Å definere en positiv eller negativ fødselsopplevelse er utfordrende, siden den i stor grad er subjektiv. En fødselsopplevelse er sammensatt og inkluderer både positive og negative følelser som tilfredshet, lykke, bekymring, angst og smerte.2

Forekomsten av negative fødselsopplevelser varierer fra 9-64% grunnet ulike definisjoner og forskjeller mellom land.3 Slike opplevelser kan påvirke mors mentale helse, morsrollen og fremtidige reproduktive valg.4 En positiv fødselsopplevelse fremmes av god kommunikasjon, støtte, følelse av kontroll, informerte valg og samvalg, forventningsstyring, smertelindring og trygghet.56 Motsatt kan mangelen på disse faktorene føre til en negativ opplevelse, uavhengig av medisinsk alvorlighet. Det er hvordan kvinnen selv oppfatter situasjonen som har størst betydning.7 Svært negative fødselsopplevelser kan føre til stressreaksjoner, PTSD-symptomer og økt risiko for barseldepresjon.4

Det bør tilstrebes å samtale med alle kvinner etter fødselen på barselavdelingen. Hensikten er å skape forståelse for fødselsforløpet og gi den nybakte moren mulighet til å uttrykke og bearbeide følelsene sine.8 Helsepersonell oppfordres til å benytte en utforskende og støttende tilnærming, slik at kvinnen kan uttrykke hva hun opplevde som vanskelig. Da negative følelser kan oppstå senere, kan fødselsopplevelsen også diskuteres på helsestasjonen eller hos fastlegen. Spørsmål kan rettes til fødeavdelingen ved behov. Klinisk erfaring viser at noen kvinner unngår å tenke på en negativ fødselsopplevelse ved å fokusere på morsrollen. Negative tanker kan imidlertid dukke opp i senere svangerskap og føre til sekundær fødselsangst og et ønske om keisersnitt.9

I senere svangerskap bør risikoen for gjentakelse av en negativ fødselsopplevelse diskuteres, og tiltak planlegges for å redusere denne risikoen. Tidligere problemer som manglende trygghet, dårlig kommunikasjon eller utilstrekkelig en-til-en oppfølging kan tas opp og forbedres. Fødselen bør planlegges nøye, med mulighet for å konvertere til keisersnitt hvis nødvendig, eller ved å planlegge et elektivt keisersnitt.