Smitte etter mat kontaminert med hundeavføring. Sykdommen utbredt i store deler av verden. Noen få tilfeller årlig som importsykdom, hovedsakelig fra Midtøsten og Afrika. Sykdommen skyldes larven av Echinococcus granulous (=hundens dvergbendelmark).
Alveolær ekinokokkose skyldes E. multilocularis (revens dvergbendelorm), gir mer alvorlig sykdom og er vanskeligere å behandle. Enkelte humane importtilfeller i Norge det siste tiåret. Alveolær ekinokokkose omtales ikke videre i dette kapittel
Varierende. Ofte ingen. Inkubasjonstid oftest flere år. Trykksymptomer fra cyster i ulike organer, oftest lever eller lunger. CNS-cyster forekommer. Sekundær bakteriell infeksjon. Anafylaksi ved ruptur av cyster (spontant eller iatrogent).
Ekinokokkose inndeles i 5 stadier basert på ultralyd eller MR.
Aktive cyster
Overgangscyster (aktive/inaktive)
Inaktive cyster
CT for vurdering av sykdomsutbredelse (thoraks? abdomen?). UL eller MR for stadieinndeling (CE1-CE5).
Påvisning av antistoffer mot Echinoccus granulosus og E. multilocularis i serum (UNN i Tromsø): ELISA og WB med sensitivitet på henholdsvis 86 % og 98 % ved levercyster (lavere ved stadium CE1 [=unge cyster] og stadium CE4 og CE5 [=gamle cyster]). Serologi har lavere sensitivitet ved cyster i lunger, hjerne og milt. Serumtiter øker som regel umiddelbart etter behandling og synker deretter gradvis over mndr og år. Kryssreaksjon forekommer.
Diagnostisk punksjon av cyste og påvisning av protoscoleces (=bendelmarklarver) etter sentrifugering (infeksjonmedisinsk laboratorium). Aktuelt ved negativ serologi og fortsatt begrunnet mistanke om aktiv cyste. Vanligvis positiv i Stadium CE1 og CE2.
Cystevæske og kapselbiopsi fra alle organer kan sendes til PCR (Statens Serum Insititut)
Histopatologisk undersøkelse av operasjonspreparat.
Er komplisert og må alltid individualiseres. Bør skje i samråd med gastrokirurg (Rikshospitalet), evt gynekolog, thoraxkirurg, nevrokirurg etc. Ved unge levercyster bør radiolog (Ullevål) konsulteres mtp. ev. PAIR (se nedenfor). Fire alternativer:
Hematologiske og biokjemiske blodprøver hver 4. - 8. uke så lenge pasienten står på albendazol (se over).
Ved langvarig behandling ( >3 måneder) eller ved mer uttalte bivirkninger anbefales bestemmlse av toppkonsentrasjon av albendazol-sulfoksid (plasma prøve tas 4 timer etter morgendose, sendes frossen til Institut für Klinische Chemie Universitätsspital Zürich, OPS D29, Rämistrasse 100, CH-8091 Zürich, Sveits). Bør ligge i intervallet 1,6 - 6 µmol/L. Toksisk ved >10 µmol/L.
Langsomt fallende antistofftitere etter effektiv behandling; bør ikke tas oftere enn hver 12. måned, og mange pasienter blir aldri helt seronegative.
Ultralyd/CT/MR hver 6. måned i 2 - 3 år.
Basale smitteverntiltak. Trenger ikke enerom. Smitter ikke mellom mennesker.
Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.