Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kalium i urin

Sist oppdatert: 06.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Indikasjoner 

Utredning av kaliumforstyrrelser.

Labteknisk 

Pasientforberedelse

  • Spoturin: Ingen
  • Døgnurin: Instruer om korrekt samling av døgnurin:
    • Samlingen av urin starter fra morgenen. Gå på toalettet som vanlig, vær nøye med å tømme blære. Noter klokkeslett. All urin heretter, til og med første urinlating neste morgen skal nå samles i en beholder uten tilsetning. Noter klokkeslett igjen. Beholder bør stå kjølig under samling.
 
Prøvebehandling
Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut minimum 5 ml i ren beholder uten tilsetninger som sendes laboratoriet for analyse.

 

Prøvemateriale

5 mL urin

 

Minimumsvolum

1 mL urin

 

Holdbarhet

Romtemperatur: 45 døgn

Kjøleskap: 2 mnd

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

 

Forventet svartid for rutineprøver

Daglig

 

Bestillingskode Analytix

UK, UKD

Referanseområder 

Spoturin, kalium/kreatininratio

Ikke etablert
Døgnurin 30–130 mmol/døgn

 

Kommentarer til referanseområdene

Svaret i spoturin bør sammenholdes med samtidig tatt (innenfor 4 timer) serum- eller plasma-kalium. Utskillelsen av kalium i døgnurin er meget kostavhengig.

 

Referanseområdet er hentet fra (1).

Tolkning 

Spoturin

Spoturin gir et «øyeblikksbilde» på hvordan nyrene responderer på en kaliumforstyrrelse (2, 3, 4). Denne bør alltid sammenholdes med samtidig tatt (innenfor 4 timer) serum- eller plasma-kalium.

 

Ved hypokalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin ratio < 1,5 tyder på ekstrarenalt tap av kalium (GI- traktus, lite inntak over tid eller forflytning av kalium inn i celler).
  • U-kalium > 20 mmol/L og/eller u-kalium/u-kreatinin > 1,5 tyder på renalt tap av kalium

 

Ved hyperkalemi

  • U-kalium ≤ 20 mmol/L taler for svekket renal kaliumekskresjon
  • U-kalium > 20 mmol/L taler for renal ekskresjon av kalium, noe som er normal respons ved hyperkalemi og tyder på høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium

 

Døgnurin

Ved kaliummangel kan døgnurin-kalium reduseres til 15–25 mmol/døgn ved moderat, og 5–15 mmol/døgn ved alvorlig mangel, men først etter 1–2 uker. Hypokalemi med døgnurin-kalium under 25 mmol/døgn tyder på ekstrarenalt kaliumtap eller mangelfull tilførsel, mens døgnurin-kalium over 25–30 mmol/døgn hos en hypokalemisk pasient tyder på renalt tap som årsak til hypokalemien (5).

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Olesen H (red). Kompendium i Laboratoriemedicin. København: Amtsrådsforeningen, 1988: 186.
  2. Unwin RJ, Luft FC & Shirley DG. (2011). Pathophysiology and management of hypokalemia: a clinical perspective. Nature reviews Nephrology. 2011;7:75-84. PubMed PMID: 21278718
  3. DuBose TD. Regulation of Potassium Homeostasis in CKD. Advances in Chronic Kidney Disease. 2017;24:305-314. PubMed PMID: 29031357
  4. Kamel KS, Ethier JH, Richardson RMA, Bear RA & Halperin ML. Urine Electrolytes and Osmolality: When and How to Use Them. American Journal of Nephrology. 1990;10(2):89-102. PubMed PMID: 2190469
  5. Hood JL, Scott MG. Physiology and disorders of water, electrolyte, and acid-base metabolism. I: Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz Textbook of Clinical Chemistry and Molecular Diagnostics. St. Louis: Elsevier, 2012: 1615-8.