Epstein-Barr virus infeksjon

08.02.2024Versjon 1.13Forfatter: Anne Maagaard, Ingvild Nordøy og Grete Kro

Definisjon 

Epstein-Barr virus (EBV) kan gi en rekke sykdomsbilder bla. mononucleose, lymfomer (Burkitts lymfom, Hodgkins lymfom, nasofaryngealt lymfom m.fl.), hårcelle leukoplaki, X-bundet lymfoproliferativt sykom, kronisk aktiv EBV sykdom og EBV-utløst lymfohistiocytose (HLH) Kontaktsmitte via spytt ved f.eks kyssing eller deling av flaske. Inkubasjonstid 4-6 uker. Oftest subklinisk forløp. Etter primærinfeksjon forblir viruset latent i B-celler og kan reaktiveres. Reaktiveringer er oftest asypmtomatiske, men kan gi alvorlig sykdom spesielt hos immunsuprimerte.

Klinikk mononukleose 

  • Klassisk triade med høy feber, tonsillitt og hovne lymfeknuter
  • Forstørret milt og lever med en grad av hepatitt
  • Makulopapuløst eksanthem

Diagnostikk mononukleose 

  • Typisk klinikk.
  • Blodutstryk som viser lymfocytose med atypiske lymfocytter (”munter veksling”)
  • Positiv Mononukleose Heterofile antistoffer (monospot). Som regel positiv i løpet av første uke, men bør gjentas etter en ukes tid dersom testen er negativ og det er tidlig i forløpet. Testen forblir positiv i 3-12 mnd. Ca 15 % er negative for heterofile antistoffer ved primærinfeksjon, små barn enda hyppigere.
  • Serologisk undersøkelse på Epstein-Barr virus antistoff.
  • Leverfunksjonsprøver.
  • Epstein-Barr virus DNA (EBV PCR) er normalt ikke nødvendig for å diagnostisere primær EBV infeksjon/mononukleose, og vil ofte bli negativ etter ca 2 ukers sykdomsforløp. EBV PCR er aktuelt hos immunsupprimerte og ved usikkerhet om aktuell infeksjon hos voksne.
    • EBV DNA < 1 000 enh/ml angir lav virusmengde,
    • 1 000-50 000 enh/ml angir moderat virusmengde og
    • >50 000 enh/ml angir høy virusmengde.
  • EBV DNA kan altså påvises ved primærinfeksjon og reaktivering, og funnet må derfor vurderes sammen med EBV antistoffer. EBV PCR utføres i fullblod (til forskjell fra CMV PCR som utføres i plasma) og andre infeksjoner med leukocytose (B-lymfocytter) kan derfor gi falsk positiv reaksjon.

 

Differensialdiagnoser: CMV, akutt hiv, bakteriell tonsillitt, toxoplasmose.

Behandling mononukleose 

Symptomatisk behandling med analgetika og feber-nedsettende medisiner. Hvile. Vanligvis spontan helbredelse i løpet av 2-3 uker, men kan være årsak til langvarig asteni/tretthetsfølelse.

 

Steroider ved alvorlig luftveisobstruksjon, trombocytopeni eller hemolytisk anemi, CNS affeksjon, myokarditt eller perikarditt.

 

Ved mistanke om bakteriell komplikasjon som årsak til tonsillitt, kan det forsøkes antibiotika. Ampicillin må ikke brukes, da det kan gi utslett hos pasienter med mononukleose.

Oppfølging 

Observere drikke og respirasjon. Må av og til innlegges for adekvat overvåkning og væskebehandling. De som har forstørret milt bør ikke ta del i idrett som gir slag mot kroppen i ca 6 uker fra sykdomsstart.

Hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH) 

HLH, er en sjelden men alvorlig tilstand som kan være fatal. Primær HLH ses oftest hos barn og skyldes medfødt immunsvikt i cytotoksiske T-celler og/eller NK-celler. Sekundær HLH kan ses i alle aldre. EBV er viktigste årsak til virus-assosiert HLH.

 

Diagnostiske kriterier (enten 1 eller 2)

  • Molekylær diagnose forenlig med HLH (primær)
  • Diagnostiske kriterier (minst 5 av 8)
    • Feber
    • Splenomegali
    • Cytopeni i minst 2 cellelinjer (hb < 9,0, trombocytter < 100 og nøytrofilie granulocytter < 1,5)
    • Fastende hypertriglyceridemi (≥3,0) og/eller hypofibrinogenemi (≤1,5)
    • Hemofagocytose i benmarg (uten tegn til malignitet)
    • Lav eller opphevet NK-celle aktivitet
    • Forhøyet ferritin ( >500)
    • Forhøyet løselig CD25 (IL-2 reseptor) ( >2400 enh/ml), sendes Hormonlaboratoriet, Aker sykehus

 

Behandling

Kombinasjon av virushemmende midler (ganciclovir) og en kombinasjon av immunmodulerende midler som delvis er rettet mot B-celler hvor EBV som oftest replikererer (rituximab) samt mot makrofagaktivering og T-celle aktivering.

Andre komplikasjoner 

Mer uttalt infeksjon med affeksjon av CNS (meningoencefalitt), myokard, perikard osv.

 

Immunologisk reaksjoner som ved autoimmun hemolytisk anemi, ITP og Guillain-Barrè,

 

Immunsupprimerte pasienter (eks. organtransplanterte) kan utvikle alvorlig EBV-infeksjon, spesielt ved primærinfeksjon, men også ved reaktivering.

Smitteverntiltak i sykehus 

Basale smitteverntiltak. Enerom ikke nødvendig