Tidlig intervensjon

Tidlig intervensjon omhandler tidlige og spesifikke tiltak for barn i alderen 0 til 2 år som er diagnostisert med cerebral parese (CP), eller hvor det er mistanke om eller høy risiko for CP (Diagnostisering). De fleste barn i denne gruppen har en forsinket motorisk utvikling, asymmetrisk funksjon eller endret muskeltonus. I tillegg kan barnet ha vansker knyttet til blant annet kognitiv utvikling, kommunikasjon, ernæring, søvn eller funksjonell bruk av synet (Medisinske tilleggstilstander). Grunnlaget for tidlig intervensjon bygger på kunnskap om hjernens plastisitet, dvs. den umodne hjernens evne til forandring.1 Foreldredeltagelse og styrking av foreldre eller andre nærpersoner i omsorgsrollen er essensielt ved tidlig intervensjon.2

Hovedanbefaling 1

Barn under 2 år med CP (alle subtyper og funksjonsnivå), eller hvor det er mistanke om eller høy risiko for CP, bør få tilbud om tidlig målrettet og oppgavespesifikk stimulering/trening som fremmer barnets egenaktivitet og læring.23456

Utvidet anbefaling

• Treningen bør være tilpasset barnets alder og ferdighetsnivå og gjennomføres i et stimulerende hjemmemiljø/omgivelser med gradvis økende vanskelighetsgrad, veiledet av terapeuter fra 1. og 2. linjetjenesten.
• Aktivitetsbasert trening for å styrke postural kontroll, forflytning og mobilitet anbefales gjennom kreativ bruk av naturlige hindringer, møbler og situasjoner, eventuelt ved hjelp av forflytningshjelpemidler (Gange, forflytning og mobilitet).
• For barn hvor det er mistanke om eller risiko for unilateral CP bør det tilbys Baby-Constraint Induced Movement Therapy (Baby-CIMT) og/eller bimanuell trening med økende intensitet med økende alder (Baby-CIMT metodebok).7 I spedbarnsalder anbefales korte intervaller med trening (6 ukers hjemmeprogram med totalt 30-60 minutter daglig trening med ukentlig veiledning fra terapeut).
• Foreldreveiledning anbefales for å gi tilstrekkelig dose og intensitet i et stimulerende hjemmemiljø.
• Regelmessige posisjoneringstiltak i stående og sittende stilling kan være aktuelt for barn med risiko for hofteluksasjon, samt for å fremme postural kontroll og balanse.
• Behandling i form av passiv håndtering for å aktivere og normalisere bevegelser er ikke anbefalt (Alternative behandlingsmetoder).

Praktisk, slik kan anbefalingen følges
For å fremme barnets egenaktivitet, læring og utvikling bør tidlig intervensjon være målrettet, foregå i lystbetonte omgivelser og inneholde aktiviteter med passe vanskelighetsgrad. Treningen bør fremme barnets selvinitierte oppdagelse og utvikling av motoriske og kognitive strategier, gjennom muligheter for gjentatt øving i utfordrende aktiviteter som barnet kan mestre med utforskning, tilrettelegging, støtte og oppmuntring. Foreldreveiledning og veiledning av barnehagepersonale eller andre nærpersoner bør benyttes for å integrere treningen i et stimulerende hverdagsmiljø slik at tilstrekkelig dose og intensitet kan oppnås. Et stimulerende miljø innbefatter valg av leker og gjenstander som fremmer barnets utforskning og utvikling, samt tilrettelegging av omgivelsene for å fremme barnets egenaktivitet. I tillegg er positiv interaksjon og kommunikasjon mellom barnet, foreldrene og andre nærpersoner viktig. Eksempler på kunnskapsbaserte tidlig intervensjonsprogram er Baby-CIMT,8 GAME 9 og Small-Step.10

Tiltak der terapeuten leder barnet gjennom passive bevegelser uten barnets aktive medvirkning, er ikke anbefalt. Behandlingsmetoder som Doman/IAHP, Vojta, Bobath (NDT) og konduktiv pedagogikk (Petö) er eksempler på tilnærminger som ikke anbefales (Alternative behandlingsmetoder). For å stimulere utvikling og funksjonell endring i motoriske ferdigheter er et grunnleggende prinsipp at barnet selv skal være aktivt deltakende i meningsfull aktivitet, hvor de selv både initierer og gjennomfører viljestyrt bevegelse.25

Styrken på anbefalingen vurderes som sterk. En sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste personer i målgruppen i de aller fleste situasjoner. Anbefalingene baserer seg på en internasjonal retningslinje av høy metodisk kvalitet2 og fire systematiske oversiktsartikler3456 av moderat metodisk kvalitet, samt brukere og fagpersoners samlede kunnskap og erfaring.

EtD diskusjonen med representanter fra fagmiljøene uttrykte at anbefalingene oppleves konkrete og nyttige, og at det ikke er noen ulemper knyttet til tiltakene. Det var noe varierende opplevelse av gjennomførbarheten, og det ble foreslått å nyansere anbefalinger ut fra om barnet har startet i barnehage eller ikke. Gjennomførbarheten begrenses i mange barnehager ved at det ikke er satt inn ekstra ressurser for barn som enda ikke har fått en diagnose, og at intensive treningstiltak derfor vanskelig lar seg gjennomføre. Det kan være behov for støtte fra spesialisthelsetjenesten for å få ressurser til tidlig intervensjonstiltak.

EtD-diskusjon med brukerrepresentanter gjenspeiler mye av innspillene fra fagpersonene. Det ble uttrykt stor nytte ved at anbefalingene er konkrete og praktiske og viser til metodebøker. Det er viktig med gode rutiner for samarbeid mellom 2. linjetjenesten og 1. linjetjenesten (inkl. helsestasjon, fysioterapeut, ergoterapeut) samt foresatte og evt. barnehage. Foresatte opplever at god støtte og veiledning er avgjørende for å komme i gang med riktige tiltak tidlig.